En ting jeg er bekymret for.

Hvorfor lengter jeg etter å fiske mennesker, og å la Gud bruke meg som sitt redskap? En bekymring har gnaget oppe i hodet mitt i det siste: Gjør jeg dette fordi jeg vil glede meg sammen med Gud og prise Ham for de frelste menneskene, eller vil jeg dette fordi jeg vil at folk skal synes at jeg er en "flink" kristen? Jeg er livredd for at det å bli lagt merke til skal være motivasjonen min. Jeg ber Gud om at dette ikke må skje. Det er så umåtlig idiotisk å gå å føle seg skikkelig ovenpå på Saron, fordi en venn har blitt kristen! Som om det var min fortjeneste! Jeg er en stor dust, men Gud arbeider nok med saken. Han er tålmodig, selv i slike tilsynelatende håpløse tilfeller. Amen.