Gladmelding!
Yes! I dag er jeg glad! Jeg har gjort noe lurt (eller Gud ba meg gjøre det). Jeg har vært sliten denne uka. Har helst ikke giddet mer av den møkkete skolen. Kunne havnet i en skikkelig bølgedal dersom jeg hadde fortsatt i den samme retningen. Men så, så gikk jeg til Gud i stedet! Og Han var klar!
Burde vel egentlig vært skikkelig opplagt hele uken. Var på lederweekend i helga: Han som underviste oss var super, og da vi skulle lytte til Gud, var det for første gang noe som traff meg! I det øyeblikket la jeg beduinen på hylla for en stund. Men så skjedde det noe dumt (noe annet enn at jeg mistet buksa foran 40 ungdommer). Jeg våget ikke fortsette på veien Gud hadde vist meg at eksisterte! Det ble liksom for crazy. Så da hverdagen kom igjen, lot jeg den ta rotta på meg. I går trodde jeg skolen skulle kvele meg! (Seriøst altså..) Men så snudde det helt i dag, jeg bestemte meg for å tenke at alt jeg gjorde, gjorde jeg for Gud. Det er litt mer motiverende å gjøre matteprøve for Gud, enn for mattelæreren. Believe me.. Jeg vet ikke helt hva som ligger bak den tanken. Prøver jeg å gjøre Gud fornøyd? Tror jeg Han vil like meg bedre dersom jeg får det til på skolen? Nei, men dersom jeg skal kunne leve for Gud, vil det også si at jeg gjør matte for Gud. Newsflash: Skolen er også en del av Guds verden. Den står ikke utenfor, og fransk er ikke en gudsforlatt tidssone. Jeg er aldri utenfor livet, så derfor må jeg leve for Gud i mattetimen og fransktimen også.
En liten ting til: Vi lengter etter å henge med de kuleste, mest morsomme, mest inflytelsesrike folka. He, he. Gud er supermorsom, kul og innflytelsesrik til 1000, og Han lengter etter å henge med meg!!!! Så det så!
Burde vel egentlig vært skikkelig opplagt hele uken. Var på lederweekend i helga: Han som underviste oss var super, og da vi skulle lytte til Gud, var det for første gang noe som traff meg! I det øyeblikket la jeg beduinen på hylla for en stund. Men så skjedde det noe dumt (noe annet enn at jeg mistet buksa foran 40 ungdommer). Jeg våget ikke fortsette på veien Gud hadde vist meg at eksisterte! Det ble liksom for crazy. Så da hverdagen kom igjen, lot jeg den ta rotta på meg. I går trodde jeg skolen skulle kvele meg! (Seriøst altså..) Men så snudde det helt i dag, jeg bestemte meg for å tenke at alt jeg gjorde, gjorde jeg for Gud. Det er litt mer motiverende å gjøre matteprøve for Gud, enn for mattelæreren. Believe me.. Jeg vet ikke helt hva som ligger bak den tanken. Prøver jeg å gjøre Gud fornøyd? Tror jeg Han vil like meg bedre dersom jeg får det til på skolen? Nei, men dersom jeg skal kunne leve for Gud, vil det også si at jeg gjør matte for Gud. Newsflash: Skolen er også en del av Guds verden. Den står ikke utenfor, og fransk er ikke en gudsforlatt tidssone. Jeg er aldri utenfor livet, så derfor må jeg leve for Gud i mattetimen og fransktimen også.
En liten ting til: Vi lengter etter å henge med de kuleste, mest morsomme, mest inflytelsesrike folka. He, he. Gud er supermorsom, kul og innflytelsesrik til 1000, og Han lengter etter å henge med meg!!!! Så det så!
Kommentarer