... i tanker, ord og gjerninger...
På sist møte gikk jeg fram da de oppfordret dem som ønsket å gi seg 100% til Gud, til å komme fram. Hva var det egentlig som skjedde da? Jeg tror jeg gav en bekreftelse på at jeg ønsker å nå dit, for Gud vet hvor vanskelig det er. Men nå har jeg bundet meg til en avtale, og det minste jeg kan gjøre er å tenke litt rundt temaet.
I det siste har jeg fokusert en del på gjerninger. Men i dag, begynte jeg helt uforberett å tenke på tanker og ord! Jeg skiftet plutselig fokus! Jeg tror kanskje Gud har lyst å vise meg hva det vil si å leve 100%. Det jeg lever= det jeg gjør= det jeg tenker, sier og utfører i konkret handling. Å leve for Gud, vil si at jeg skal handle, snakke og tenke for Gud. Tenk for et utrolig våpen Gud ville ha fått i meg dersom jeg virkelig gjorde dette! Jeg skriver ikke mer om handlinger i dag, det har jeg tenkt på andre dager. Nå vil jeg filosofere litt rundt de to andre elementene i livet mitt: Tanker og ord
TANKER
Det hjertet er fullt av, renner munnen over av, så tankene er den naturlige kilde til de andre tingene som utgjør mennesket meg. I dag prøvde jeg å sette fingeren på hvor tanker oppstår. En måte å se det på (dette er det ikke jeg som har tenkt, det kom fram gjennom samtale), er at vi bearbeider inntrykkene og setter dem sammen til det vi kaller tanker. I denne kategorien kan både føleleser og meninger plasseres. Det er på en måte et stort puslespill, der hjernen finner bitene uten at du legger merke til det. Det eneste jeg registrerer er den siste delen av sammensetnings- prosessen. En ganske diggbar konklusjon på spørsmålet, og på en måte er det denne jeg vil utvikle meg ut i fra. Jeg prøver å samle meg flest mulig erfaringer, for å få flest mulig biter, som videre settes sammen til nye, vakre, bilder. Slik kan selv den kjedeligste opplevelse lagres som en erfaring, og dermed bringe noe godt meg seg.
En annen måte å angripe dette spørsmålet på, er å se på tanken som et virkemiddel for vekst i Gud. Dersom jeg har sagt meg villig til at Gud kan styre livet mitt, er det ikke utenkelig at Gud kan bearbeide det syndige i meg gjennom filosoferende inputs.
Siden tanken er det som setter resten av meg i gang, har den utrolig makt.
ORD.
Det var ord som fikk mennesker til å hate jødene og drepe dem.
Det var ved ord Gud skapte verden.
Ord er mektige dersom de blir satt sammen i rett rekkefølge. Vi har et alfabet. Et alfabet som Gud har gitt oss. Egentlig er dette en meget risikabel ting å gi uansvarlige små mennesker. Bokstavene er mektigere enn våpen, og dette er det svært mange opp gjennom tidene som har misbrukt.
Ord er det som driver mennesker sammen. Ord driver mennesker til hat. Det er skummelt, men det er også oppløftende. Det at mine ord kan være farlige dersom de rettes mot djevelen, er vanskelig å innse. De kan skade ham skikkelig, de kan svi ham i bakenden. Få gang på det!!!
I det siste har jeg fokusert en del på gjerninger. Men i dag, begynte jeg helt uforberett å tenke på tanker og ord! Jeg skiftet plutselig fokus! Jeg tror kanskje Gud har lyst å vise meg hva det vil si å leve 100%. Det jeg lever= det jeg gjør= det jeg tenker, sier og utfører i konkret handling. Å leve for Gud, vil si at jeg skal handle, snakke og tenke for Gud. Tenk for et utrolig våpen Gud ville ha fått i meg dersom jeg virkelig gjorde dette! Jeg skriver ikke mer om handlinger i dag, det har jeg tenkt på andre dager. Nå vil jeg filosofere litt rundt de to andre elementene i livet mitt: Tanker og ord
TANKER
Det hjertet er fullt av, renner munnen over av, så tankene er den naturlige kilde til de andre tingene som utgjør mennesket meg. I dag prøvde jeg å sette fingeren på hvor tanker oppstår. En måte å se det på (dette er det ikke jeg som har tenkt, det kom fram gjennom samtale), er at vi bearbeider inntrykkene og setter dem sammen til det vi kaller tanker. I denne kategorien kan både føleleser og meninger plasseres. Det er på en måte et stort puslespill, der hjernen finner bitene uten at du legger merke til det. Det eneste jeg registrerer er den siste delen av sammensetnings- prosessen. En ganske diggbar konklusjon på spørsmålet, og på en måte er det denne jeg vil utvikle meg ut i fra. Jeg prøver å samle meg flest mulig erfaringer, for å få flest mulig biter, som videre settes sammen til nye, vakre, bilder. Slik kan selv den kjedeligste opplevelse lagres som en erfaring, og dermed bringe noe godt meg seg.
En annen måte å angripe dette spørsmålet på, er å se på tanken som et virkemiddel for vekst i Gud. Dersom jeg har sagt meg villig til at Gud kan styre livet mitt, er det ikke utenkelig at Gud kan bearbeide det syndige i meg gjennom filosoferende inputs.
Siden tanken er det som setter resten av meg i gang, har den utrolig makt.
ORD.
Det var ord som fikk mennesker til å hate jødene og drepe dem.
Det var ved ord Gud skapte verden.
Ord er mektige dersom de blir satt sammen i rett rekkefølge. Vi har et alfabet. Et alfabet som Gud har gitt oss. Egentlig er dette en meget risikabel ting å gi uansvarlige små mennesker. Bokstavene er mektigere enn våpen, og dette er det svært mange opp gjennom tidene som har misbrukt.
Ord er det som driver mennesker sammen. Ord driver mennesker til hat. Det er skummelt, men det er også oppløftende. Det at mine ord kan være farlige dersom de rettes mot djevelen, er vanskelig å innse. De kan skade ham skikkelig, de kan svi ham i bakenden. Få gang på det!!!
Kommentarer