Småsint

Har vært litt rundt om kring på møter i det siste. Det gir meg mye å tenke på. Som regel er jeg enig i det som blir sagt, men av og til, blir jeg provosert. Egentlig hadde jeg ikke trengt å bli provosert, for det meste er det ikke meningen med det som blir sagt som provoserer, men måten det blir sagt på.

Humor er blitt en viktig del av den kristne forkynnelse i det siste. Det gjør at talene blir kjekkere å høre på, og poengene lettere glir inn. Men til hvilken pris? Ofte går det på bekostning av dem som har andre meninger enn den som snakker. De blir latterliggjort uten at de selv er tilstede og kan forsvare sitt synspunkt. Er det ikke det man kaller baksnakking?

En skal selvfølgelig få ha lov til å si sin mening, men vær så snill, ikke le av andre! Det blir litt snevert å si " det jeg tror er rett, det andre tror er latterlig". Det finnes ingen fasit på hvordan en lever det perfekte liv som kristen! Tilsynelatende uskyldig humor kan føre kristne lenger fra hverandre, i stedet for at de ledes nærmere en kristen enhet.