En takk og en bønn

Denne helgen har det vært besøkshelg på Saron. I den anledning fikk jeg lov til å stå på kjøkkenet! For et privelegium å få lov å være en plass å bare tjene! Det lærer meg å ha et tjenersinn, i tillegg til at det lærer meg å sette større pris på de gangene jeg kan komme til "dekket bord" og ikke ha noe ansvar. Det er noe rart som har skjedd med hjertet mitt det der med at jeg liker å gjøre ting for andre. Jeg er overbevist om at Jesus har hatt en stor finger (ev. en hel hånd) med i spillet. Takker så mye! Men rent teknisk sett så burde jeg vel ikke blogge om dette, for en skal vel helst tjene i det skjulte?

Jeg har en liten ting som jeg håper at Jesus vil forandre med meg: Jeg TAKLER IKKE Å MISLYKKES. Med mislykkes menes det å ikke få til ting jeg trodde jeg kunne, og virkelig la noe i for å lykkes med. Det gjelder for eksempel ikke når det kommer til ballspill. Det vet jeg nemlig at jeg ikke kan, og dersom jeg får noe til, så er det en bonus. Men dette blir svært gjeldende når det kommer til skriving og skole. Det klikker helt for meg når jeg ikke får det skikkelig til. Håper virkelig Gud forandrer meg på dette punktet, for man må jo prøve og feile for å bli enda bedre i ting.