I have a dream!
Når folk spør meg hva jeg vil bli, vurderer jeg situasjonen nøye. Som regel svarer jeg vet ikke, men av og til ser jeg ned og mumler ”forfatter”. Etterpå tilføyer jeg at det er vanskelig, og at jeg sikkert ikke får det til, og at jeg selvfølgelig skal ta en utdannelse, for forfatteryrket er ikke noe å leve av.
Min største drøm er å skrive en roman som får folk som kan ta bort litt av blindheten til menneskene. Ikke en av disse utalligge kristne bestselgerne. Vi har nok av dyktige forkynnere som kan skrive ned det de får fra Gud. Jeg vil skrive skjønnlitteratur. Jeg vil ikke få en Bibeltekst til å virke mer levende, heller ikke skrive kristen fantasy ved å beskrive dommedag. Jeg liker ikke å snakke om drømmen min, for da ser alle at jeg mislykkes.
Jeg tror engasjementet mitt går mer mot de som ikke er frelst enn mot de som allerede er trygge. Men det er så utrolig vanskelig å nå dem gjennom litteratur! For tiden leser jeg ”Lewis reise” av Per Olov Enquist. Den har blitt kritikerrost, og den ble varmt mottatt på det sekulære markedet. Det er en flott bok, med et upartisk fortellerperspektiv, noe som gjør den ”ufarlig”, det er i alle fall det folk tror. Med det samme noe blir skrevet av en med et klart kristent ståsted blir leserne straks kritiske. Men noen har klart det, for eksempel den store C.S. Lewis. Ved å skrive allegorisk klarer han å formidle evangeliet i noe som ble en populær barnebokserie. Hvordan?!
Problemet mitt er at jeg ser toppen. Fjellet står framfor meg, men jeg orker ikke ta fatt på klatringen! Jeg har en ekstremt lang vei å gå. Klarer ikke skrive lenger enn en novelle, jeg mister fokus og inspirasj etter et par sider når jeg prøver å skrive noe mer. Det får meg til å gi opp. Jeg er så redd for å falle ned!
Men så må jeg ta en pause og tenke over et par ting. Det hender at mennesker må gi opp drømmer for å følge Jesus. Er drømmen min en som må gis opp? Eller er den plantet at Gud? Jeg tror at Gud har gitt meg skrivegleden. Har Han gitt den til meg bare for å kunne knuse en drøm? Jeg håper ikke det. Men dersom det er noe Gud har gitt meg å forvalte, da må jeg for all del ikke grave det ned. Jeg er så redd for å skuffe Ham, for jeg vil så gjerne kunne gi Ham noe som takk for det Han gjorde for meg! Men jeg tror jeg har fått lim under skosålen, det er så utrolig vanskelig å begynne å klatre!
Min største drøm er å skrive en roman som får folk som kan ta bort litt av blindheten til menneskene. Ikke en av disse utalligge kristne bestselgerne. Vi har nok av dyktige forkynnere som kan skrive ned det de får fra Gud. Jeg vil skrive skjønnlitteratur. Jeg vil ikke få en Bibeltekst til å virke mer levende, heller ikke skrive kristen fantasy ved å beskrive dommedag. Jeg liker ikke å snakke om drømmen min, for da ser alle at jeg mislykkes.
Jeg tror engasjementet mitt går mer mot de som ikke er frelst enn mot de som allerede er trygge. Men det er så utrolig vanskelig å nå dem gjennom litteratur! For tiden leser jeg ”Lewis reise” av Per Olov Enquist. Den har blitt kritikerrost, og den ble varmt mottatt på det sekulære markedet. Det er en flott bok, med et upartisk fortellerperspektiv, noe som gjør den ”ufarlig”, det er i alle fall det folk tror. Med det samme noe blir skrevet av en med et klart kristent ståsted blir leserne straks kritiske. Men noen har klart det, for eksempel den store C.S. Lewis. Ved å skrive allegorisk klarer han å formidle evangeliet i noe som ble en populær barnebokserie. Hvordan?!
Problemet mitt er at jeg ser toppen. Fjellet står framfor meg, men jeg orker ikke ta fatt på klatringen! Jeg har en ekstremt lang vei å gå. Klarer ikke skrive lenger enn en novelle, jeg mister fokus og inspirasj etter et par sider når jeg prøver å skrive noe mer. Det får meg til å gi opp. Jeg er så redd for å falle ned!
Men så må jeg ta en pause og tenke over et par ting. Det hender at mennesker må gi opp drømmer for å følge Jesus. Er drømmen min en som må gis opp? Eller er den plantet at Gud? Jeg tror at Gud har gitt meg skrivegleden. Har Han gitt den til meg bare for å kunne knuse en drøm? Jeg håper ikke det. Men dersom det er noe Gud har gitt meg å forvalte, da må jeg for all del ikke grave det ned. Jeg er så redd for å skuffe Ham, for jeg vil så gjerne kunne gi Ham noe som takk for det Han gjorde for meg! Men jeg tror jeg har fått lim under skosålen, det er så utrolig vanskelig å begynne å klatre!
Kommentarer