Om å være singel
Det er på tide å omstille seg. Berit er ikke lenger singel, og tro det eller ei, det vil får konsekvenser for meg. Å ha type tar tid, og par har en tendens til å opptre to og to, sjelden alene. Å henge med par kan være helt greit, men det kan også være teit. Tanker som ”jeg skulle ønske jeg også hadde”, og ”slutt med den klenginga” kan fort dukke opp i hodet. Jeg er ikke desperat, og ønsker ikke å bli det. Det gjelder å holde skansene! Gjengen hennes består nå av 4, ja 4, par, det er så utrolig uaktuelt å henge med dem! Tove er selvfølgelig heller ikke singel, og noen vil si jeg har en case når de to jeg henger mest med har et seriøst forhold å ta vare på… (ok, stygt sagt. Tove har god tid til meg når Tom jobber, noe som faktisk skjer ganske ofte).
Min love-story er ikke særlig lang. Jeg husker det ikke selv, men jeg hadde visst en kjæreste i barnehagen, det mest seriøse forholdet jeg noen gang har hatt. Ryktene sier at han skal ha kysset meg, men det har visst ikke akkurat klistret seg fast i hjernen min.
Alle hadde type på barneskolen, men ikke jeg. En gang kom det faktisk to gutter på døra mi, de skulle spør meg for en kompis. Jeg sa nei, selv om jeg hadde vært forelsket i gutten lenge. What!! Fant etter hvert ut at det kanskje var dumt gjort, så jeg bestemte meg for å finne gutten og si at vi godt kunne prøve allikevel. Men han bare stakk av når jeg kom, så det ble litt vanskelig.
Og så det obligatoriske SMS- forholdet…. For å si det like kort som forholdet varte; SMS rundt midnatt, varte helt til vi så hverandre neste dag.. WOW! Et råd til ungdommen: Hold god avstand fra mobilen!
Har selvfølgelig vært forelsket. Akk, du søte fjortisforelskelse.. Nå er det en del mye mer vanskelig å falle for noen, en viktig vurderingsfaktor er jo faktisk at resten av livet skal kunne tilbringes sammen med gutten! Så denne sommeren ble det ingen sommerforeskelse. Og jeg kan godt si det er litt herlig. 17 er ingen alder å bli desperat i, og dersom Gud vet at å ha en mann er det beste for meg (pliiis Gud!), så vet jeg at han kommer til å lede meg til den rette. Det er bare å ta det med knusende ro….. Did I hear an Amen!
Min love-story er ikke særlig lang. Jeg husker det ikke selv, men jeg hadde visst en kjæreste i barnehagen, det mest seriøse forholdet jeg noen gang har hatt. Ryktene sier at han skal ha kysset meg, men det har visst ikke akkurat klistret seg fast i hjernen min.
Alle hadde type på barneskolen, men ikke jeg. En gang kom det faktisk to gutter på døra mi, de skulle spør meg for en kompis. Jeg sa nei, selv om jeg hadde vært forelsket i gutten lenge. What!! Fant etter hvert ut at det kanskje var dumt gjort, så jeg bestemte meg for å finne gutten og si at vi godt kunne prøve allikevel. Men han bare stakk av når jeg kom, så det ble litt vanskelig.
Og så det obligatoriske SMS- forholdet…. For å si det like kort som forholdet varte; SMS rundt midnatt, varte helt til vi så hverandre neste dag.. WOW! Et råd til ungdommen: Hold god avstand fra mobilen!
Har selvfølgelig vært forelsket. Akk, du søte fjortisforelskelse.. Nå er det en del mye mer vanskelig å falle for noen, en viktig vurderingsfaktor er jo faktisk at resten av livet skal kunne tilbringes sammen med gutten! Så denne sommeren ble det ingen sommerforeskelse. Og jeg kan godt si det er litt herlig. 17 er ingen alder å bli desperat i, og dersom Gud vet at å ha en mann er det beste for meg (pliiis Gud!), så vet jeg at han kommer til å lede meg til den rette. Det er bare å ta det med knusende ro….. Did I hear an Amen!
Kommentarer
*Amen forresten*
Fantastisk bra! Dette kan bli quite en historie...
Men du, hvorfor stresse? "Hei, mitt navn er Gunnar. Jeg er 25 år og lykkelig singel." Du er bare 17 Kristine. Ikke noe å stresse med enda.
Det er jammen skummelt når alle vennene begynner å få type..og noen til og med gifter seg..
Eg syns det e konge at du ikkje bare vil ta ken som helst, men faktisk tenke nøye igjennom om det e noge så kan vara livet ut.. amen sister..sånn ska det ver... Å det gjer at du stille visse krav rekne eg med..men det e på sin plass... ikkje nøy deg me ok..når du kan gå for BEST...e mitt råd..
Når du blir forelska.. så åpne/vise Gud deg en fantastisk skjønnhet om sjelå te en aen person..å det e heilt fantastisk...du vil veda om det e rett elle ikkje... å du he VILT gode tid... det he me alle vil nå eg sei..
Gunnar..is my hero..never settle for little..when you can go for everything!!
PEACE
For det første håper jeg jo ikke å ende opp med stempelet som desprat, bare fordi jeg har fått type.. Og en liten ting til, du har jo aldrig synes det var aktuelt å henge med gjengen min. Samme hvor mangen single eller par vi har vært. Og det er fremdeles en del single! Alle i gjengen min er sjef å henge med enten de er sammen med noen eller ikke. De har blitt kjempe flinke til å være der for fellesskapet, og ikke for kjæresten, når vi er mangen samlet..Så denne unskyldningen for ikke å henge med gjengen min, holder ikke vann.
Synes det var ukoselig en liten stund i begynnelsen da vi gikk fra å være kun single til å bli tre par på omtrent null tid. Men det gikk over...
Uansett, til resten av dere som tror at jeg og kristine er sure og krangler; Det gjør vi ikke, vi er så gode venner at vi tåler litt pirking og diskusjon.. :)