Hvordan Gud kurer motløshet
Hadde ikke tid til å blogge etter BB i går, så jeg ba Jesus bevare de tankene Han ønsket at jeg skulle skrive om. Får stole på at Han har fikset det.
Det er merkelig hvor trøtt jeg blir hver gang vi samles for å søke Gud. Helt tydelig at det er noen som prøver å hindre meg i å bli bedre kjent med Jesus. Da er det bare en ting å gjøre, og det er å be slappheten ut av kroppen min. Og jammen meg santen, jeg ble ganske så våken da vi ble enige om å være stille og lytte. Takk Gud!
Jeg har vasset rundt i et visst mismot i det siste. Det hele virker så håpløst! De rundt meg som ikke kjenner Jesus virker så absolutt ikke som ”typene” som blir frelst.. Ikke akkurat mye åpne! Og jeg er jo selvfølgelig ikke god nok til å la Gud bruke meg til å gripe inn i livene deres.
Men da jeg satt og lyttet, ble alt rundt meg borte. Jeg glemte hvor jeg var, prøvde ikke å ”prestere” noen lytting. Gud bare viste meg det Han ville. Og det jeg så, var fantastisk. Han viste meg de menneskene jeg har sett bli frelst. Noen av dem hadde jeg glemt.. En svært så gjennomført glemsel som skulle gjøre meg håpløs.
Men Gud viste meg mer. Ingen av dem var folk jeg noen gang tenkte på som potensielle kristne, og alle var blitt møtt på sine individuelle måter. Noen gjennom bønn over lengre tid, andre igjen var det bare å spørre. Gud vet hva de trenger, og HAN ER ALLMEKTIG!
Fikk noen oppmuntrende bibelvers av en annen ”lytter”, Gud kan det der med å gi meg akkurat det jeg trenger! (Sef 3,17 og Salme 23)Vi snakket også om Gideon. Jeg tror jeg fikk med meg poenget, det at vi alle er djerve krigere som skal innta djevelens rike og vinne tilbake det som Gud elsker. Og alt Guds folk sa amen?
Jeg lærte også litt om hvordan jeg blir dratt til alle kanter så snart jeg går ut i verden. Ganske festlig det der. Gikk på do. Med en gang døra var låst begynte speilet (som det var omtrent umulig å ikke se i) å skrike til meg. "Se på meg!" Men jeg ble hindret, for jeg ble minnet om hvordan det kunne ha fått fokuset mitt bort fra Gud, og over på bekymringer over hvordan jeg ser ut. No way! Etterpå begynte vekta å skrike. ”Jeg har savnet deg, du har ikke stått på meg på mange år, lurer du ikke en gang litt på hva du veier?” Vik fra meg, du onde vekt. He he… Ikke alltid like lett å si det på den måten, og det er ikke alltid disse tingene som skriker. Jeg må begynne å ta mer på alvor det å våke og be om at vi ikke må falle i fristelse! ( Jesus sier det er lurt)
Ok, ble litt for langt, men må bare føye til en liten ting til. Satt i sofaen i dag, eller det vil si, ikke akkurat i en sofa, men i Guds fang. Han elsker meg! (skrev litt om det jeg opplevde der, sjekk ut lesekroken på saronsiden fra i morgen av… du ble nå utsatt for skjult reklame..)
Det er merkelig hvor trøtt jeg blir hver gang vi samles for å søke Gud. Helt tydelig at det er noen som prøver å hindre meg i å bli bedre kjent med Jesus. Da er det bare en ting å gjøre, og det er å be slappheten ut av kroppen min. Og jammen meg santen, jeg ble ganske så våken da vi ble enige om å være stille og lytte. Takk Gud!
Jeg har vasset rundt i et visst mismot i det siste. Det hele virker så håpløst! De rundt meg som ikke kjenner Jesus virker så absolutt ikke som ”typene” som blir frelst.. Ikke akkurat mye åpne! Og jeg er jo selvfølgelig ikke god nok til å la Gud bruke meg til å gripe inn i livene deres.
Men da jeg satt og lyttet, ble alt rundt meg borte. Jeg glemte hvor jeg var, prøvde ikke å ”prestere” noen lytting. Gud bare viste meg det Han ville. Og det jeg så, var fantastisk. Han viste meg de menneskene jeg har sett bli frelst. Noen av dem hadde jeg glemt.. En svært så gjennomført glemsel som skulle gjøre meg håpløs.
Men Gud viste meg mer. Ingen av dem var folk jeg noen gang tenkte på som potensielle kristne, og alle var blitt møtt på sine individuelle måter. Noen gjennom bønn over lengre tid, andre igjen var det bare å spørre. Gud vet hva de trenger, og HAN ER ALLMEKTIG!
Fikk noen oppmuntrende bibelvers av en annen ”lytter”, Gud kan det der med å gi meg akkurat det jeg trenger! (Sef 3,17 og Salme 23)Vi snakket også om Gideon. Jeg tror jeg fikk med meg poenget, det at vi alle er djerve krigere som skal innta djevelens rike og vinne tilbake det som Gud elsker. Og alt Guds folk sa amen?
Jeg lærte også litt om hvordan jeg blir dratt til alle kanter så snart jeg går ut i verden. Ganske festlig det der. Gikk på do. Med en gang døra var låst begynte speilet (som det var omtrent umulig å ikke se i) å skrike til meg. "Se på meg!" Men jeg ble hindret, for jeg ble minnet om hvordan det kunne ha fått fokuset mitt bort fra Gud, og over på bekymringer over hvordan jeg ser ut. No way! Etterpå begynte vekta å skrike. ”Jeg har savnet deg, du har ikke stått på meg på mange år, lurer du ikke en gang litt på hva du veier?” Vik fra meg, du onde vekt. He he… Ikke alltid like lett å si det på den måten, og det er ikke alltid disse tingene som skriker. Jeg må begynne å ta mer på alvor det å våke og be om at vi ikke må falle i fristelse! ( Jesus sier det er lurt)
Ok, ble litt for langt, men må bare føye til en liten ting til. Satt i sofaen i dag, eller det vil si, ikke akkurat i en sofa, men i Guds fang. Han elsker meg! (skrev litt om det jeg opplevde der, sjekk ut lesekroken på saronsiden fra i morgen av… du ble nå utsatt for skjult reklame..)
Kommentarer
Jeg hadde bare lyst å gi deg en oppmuntring. Det er tydelig at Gud har gitt deg masse, du er seriøs med hva du tror på, og det gjør igjen at troen blir levende og seriøs med deg!
Du har utrolig mange gode tanker, og jeg er sikker på at veldig mange kjenner seg igjen i måten du setter ord på ting. Det viser seg også i antall kommentarer du får :) Stå på, Kristine. Gud bruker deg virkelig til å fremme sitt rike.
Du skriver veldig bra Kristine! Og jeg tror du har helt rett, jeg tror vi må burke mer tid i bønn mot fristelse. Mye av clue'et er jo at det mer tid vi bruker på å fylle tankene med Ham, dess mindre fokus vil fristelsestanker få.
Og forresten, går det an å gi en vekt og et speil kirketukt?