Hvorfor Jesus gråter

Nå må det blogges. Men jeg kjenner at jeg ikke har så veldig lyst. Av en eller annen svært merkelig grunn.

Det er jo et ”kjent faktum” at det er på lørdagskvelden ting skjer. Det var fantastisk å prise Jesus, si til hele verden at HAN ER SJEFEN i hjertet mitt, han og ingen andre.. Gikk selvfølgelig på en smell like etter møtet, bare for å vise meg selv at jeg er fillen så syndig og avhengig av nåden. Ikke akkurat et supermenneske nei! Alltid kjekt å finne ut.. Og samtidig vite at Jesus kjenner meg, og gir meg sjanser fordi jeg er akkurat den jeg er.

Men det rare var at det var møtet søndags formiddag som gjorde sterkest inntrykk på meg. Møtet der alle er klare for å sette i gang å vaske rommene og komme seg hjem, og øyelokkene ikke helt har blitt kvitt all søvnigheten. Gud opererte mot alle odds, kan en vel si. Så utrolig likt Ham.

Ord har hatt en tendens til sjelden å ha momentan virkning på meg. Andakt/tale/undervisning blir liksom bare en del av tankene mine, uten at jeg selv registrerer at det skjer. Sjelden noen WOW opplevelse. Aldri har en tale gått så sterkt innpå meg før.. Det knuste meg. Takk for at du lot Gud bruke deg Kent.. Og så på en søndag formiddag av alle ting!

Det gjør meg så trist å se på alle menneskene som desperat går rundt og prøver å fylle livet sitt. Ofte med dritt. Som Kent sa, de har jo ingenting! Jesus er livet… Jeg burde gråte, ikke gremmes over hvordan det står til med dem.

Og ja, det virker som om vi ikke bryr oss i det hele tatt om at de kommer til helvete.. Når dette ble sagt stakk det dypt inne i meg et sted. Et sted som aldri har blitt stukket så hardt før. Jeg tror det kalles hjertet..

Jeg har en tomhet inne i meg, en tomhet som er desperat. Jeg MÅ jo fortelle dem, må la Jesus vise dem frelsens vei! Jeg tror at den sorgen som overmannet meg i dag, er en sorg Han selv føler i en mye større grad. Han kjenner straffen fullt ut, og Han elsker dem så mye høyere enn det jeg gjør.. Vi er et team vi to. Han er allmektig, og jeg svikter.. Hvordan kan jeg få meg til å leke med mennesker skjebne ved å ignorere Guds stemme?

Jeg ser at jeg ikke har klart å uttrykke det som er i hjertet mitt fullt ut. Sorg, dyp sorg, og et ønske om å forandre.. Det bare er der, en sjø av tårer.