Fotball sett utenfra

Fotball er en utrolig vittig ting. Med fare for å tråkke folk på tærne, vil jeg nå legge litt ut om mitt syn på fenomenet ”fotball som underholdning, eller kanskje ikke bare underholdning, nei, det er nok hakket over underholdning. Og det er i alle fall ikke en bare et spill”.

22 mannfolk (sjelden kvinnefotball trekker de store skarene) springer rundt på en gressmatte. I løpet av 90 min. ofrer de ALT for å få den lille tingen inn i nettet. De blir sinte og kjefter når dommeren tar en avgjørelse i mot dem, det kan til tider virke som om deres verden faller sammen. Jeg så Skottland- Norge i går, og han ene skotten, så fillen så skummel ut i øynene! Hele spekteret av følelser kommer i bruk, for når de scorer, da er det klemming på gang. Så bra at de ikke er redde for fysisk kontakt! Jeg må selv si jeg hadde stilt meg skeptisk om en kjempesvett fotballspiller hadde gitt meg en skikkelig klem… Fysisk kontakt for viderekomne!

Det rare er at det virker som om de tror det de driver med er viktig! At denne ballen faktisk gjør en forskjell, at den kan løse alle verdens problemer, bare den kommer inni det målet!

Men det som er rarere, er at det at de tror at de gjør noe viktig, har gjort at det har blitt viktig! En hel masse folk er ansatt rundt dem, for å legge alt til rette for at ballen skal inn i det målet. Folk har som jobb å kommentere hva som skjer på banen, og det ned til minste detalj (også relevante opplysninger om frisyrer og samlivsbrudd). Fotballen setter byer på kartet, og rent økonomisk har den også mye å si. Å bruke mange millioner på en fotballspiller, er vel kanskje langt viktigere enn å mette et par mager i Afrika. Bra prioritering! (bare jeg som blir kvalm?) Litt ulogisk egentlig at de som elsker å springe etter denne ballen trenger SÅ mye penger for å gjøre det de elsker…

... verden ønsker å bli lurt trilll rundt, så lenge det gir dem noe å leve for....

Ok, jeg har jo alltid et åndelig poeng med i bloggen min. Fotballfolkene handler på en måte som gjør at noe uviktig blir viktig for de store folkemassene. Noe så ulogisk blir en erstatning for luft og kjærlighet som hovedføde for tusenvis av supportere. Vi kristne har faktisk noe svært viktig å bringe til verden, men vi handler kanskje litt for sjelden som om vi tror det er noe viktig. Betyr det noe å gi et medmenneske et smil, klapp på skulderen, eller litt oppmuntring? Kan det forandre verden? I følge vår glød og iver, skulle en tro at svaret var nei.

Når en vet at noe er mer enn livsviktig, da handler en, ikke sant? Når bønn kan redde mennesker og byer, da går en til verks med glød, følelser og utholdenhet på nivå med fotballspillernes prestasjoner.

Ååååååå! Når de kan gjøre noe uviktig livsviktig, hvorfor gjør ikke vi det livsviktige viktig?

Æsj, formuleringsproblemer… Noen som tok poenget?

( Jeg har ikke tenkt å be om unnskyldning for mitt syn på fotball. Jeg har jo ikke sagt jeg har peiling på fotball, så som en observatør fra utsiden har jeg selvfølgelig ingenting jeg skulle ha sagt :-)