Meg i Statskirken

Har egentlig tenkt å blogge litt om hvordan jeg føler i forhold til Statskirken. Men jeg vet ikke hvor lurt det er, jeg har alt for lite peiling. Ønsker ikke å spre negative holdninger, og jeg vet jo at Saron indirekte hører til under den. Men det har plaget meg litt i det siste, og jeg har fått ut frustrasjon i en del debatter med Lillian.. Hun takler det fint :-)

Jeg begynner på å lure på hvorfor jeg egentlig er medlem.. For de koselige tradisjonene sin skyld? Fordi alle er det?

Mine meninger bygger stort sett på det jeg ser i media, og jeg vet at media ikke er en bra plass for kirkens folk. Men hvordan kan jeg forsvare at jeg er medlem i en kirke som tillater homofile prester? Det står klart og tydelig i Bibelen at homofili er synd, ingen kan nekte for det! Jeg blir så utrolig provosert over måten enkelte av kirkens øverste ledere prøver å tekkes media og samfunnet. VI ER IKKE AV DENNE VERDEN!

Har lært såpass i historietimen at kirke/stat ikke fungerer.. Kirken blir maktsyk, og mister hele grepet. Kan se ut som om Staten forfører Kirken. Sier ikke at dette skjer nå, men kirken stiller seg i en svært utsatt posisjon…

Og herlighet.. Hva skal en biskop med 1,3mill i lønn? Må han ha så mye penger for å tjene Gud?

Lillian har et bra poeng i at det er det lokale som teller. Kirkene rundt om i landet varierer, og det finnes mye bra. Ja, jeg tviler ikke på det. Det er det som er det store problemet for meg, føler ikke at jeg kan protestere mot hele institusjonen når det er så mye bra i grasrota. Men allikevel, det at det formelle ansvaret faktisk ligger hos den verdslige makt, og at lederne oppfører seg slik de gjør.. Det må da ha noe å si for det lokale?
Da jeg var mindre, gikk jeg i kirken hver søndag. Jeg sang med på salmer av full hals, og trasket på søndagsskolen. Dette er i stor grad en del av min identitet.. Ikke bare noe jeg kan si fra meg sånn helt uten videre. Ønsker å ta et gjennomtenkt valg. Vil ikke melde meg ut bare for å være opprørsk. Trenger noen innspill… Kan noen si noe?