Den Himmelske Mann
Ble ferdig med ”Den Himmelske Mann” i går. Den anbefales på det sterkeste, ikke fordi den er bra skrevet, men fordi den utfordrer slik at det gjør vondt. Med andre ord; ikke en koselig underholdningsbok.
I Kina er/var Bibelen mangelvare. Da Yun, mannen det handler om, ble frelst på fantastisk vis, ba og fastet han desperat over lang tid. Mange tårer hadde trillet før Gud på mesterlig vis gav ham en Bibel. En desperat kjærlighet til Guds ord… Selv tar jeg Bibelen som en selvfølge. Jo, jeg er glad i den, til tider tenker jeg også over hva den faktisk er, men en sterk kjærlighet er et sjeldent fenomen. Det er Guds Ord til MEG, Guds stemme, Guds forvandlende kraft som ligger der. Det er bare å forsyne seg…
En annen ting som slo meg, var måten mannen brukte Bibelen i alle mulige situasjoner. Og da snakker jeg ikke om de typiske ”Kom til meg alle som bærer tunge byrder” versene, men vers det aldri ville ha falt meg inn å pugge! Bibelen er så mye mer enn jeg aner.
Så er det dette med forfølgelse. Jeg håper aldri jeg treffer broder Yun. Hva skulle jeg si? ”Mens du fikk dine ben knust i råtne fengsler for Jesu skyld, ofrer jeg hele 10 minutter til dagen!” Det er sant som han skriver, i Vesten møter vi en helt annen forfølgelse. Media er kjempeflinke til å trampe ned kristne. I det siste har homofili vært den store fy- fy greia. Dersom en stakkar prest faktisk mener at homofili er synd, slik som Bibelen lærer, blir han hengt ut som lite tolerant. Det som blir glemt i kampens hete, er at alle er syndere, og at syndere hører til i kirken. Det kristne ikke kan godta, er dersom noen går i mot Guds Ord, og prøver å si at homofili ikke er synd. Vi kan ikke ha ledere som ikke godtar Bibelen.
Greit, det var et sidespor. Selv har jeg aldri blitt hengt ut i media. Hva er mitt offer?
Vi er velsignet med religionsfrihet. Men det vi ikke ser, er at toleransen kveler oss. Den forteller at alle har rett, vi må få lov å tro det de vil, det betyr ingenting uansett. Toleransen sier at vi ikke skal trampe folk på tærne ved å faktisk tro at vi har funnet DEN ENESTE veien til Himmelen. Toleransens sannhet er at sannheten ikke finnes.
Taler en mot toleransen, da ligger en tynt an…
Men dersom en rett og slett lar være å si høyt at en tror det finnes en eneste sannhet, og at konsekvensene blir tragiske for dem som ikke tror, da har vi det riktig fint. Kompromiss med verden.
Dette trygge teppet er lunt og godt, men det er også vårt fengsel. Når Gud lar sin Ånd gjøre under i Kina, er Han da for liten til å rase ned murene som omgir Hans folk i Vesten? Bønn er nøkkelen. Få gang på det folkens!
Ja, jeg er frustrert. Frustrert og flau over offeret jeg gir Frelseren som takk for det evige livet.
I Kina er/var Bibelen mangelvare. Da Yun, mannen det handler om, ble frelst på fantastisk vis, ba og fastet han desperat over lang tid. Mange tårer hadde trillet før Gud på mesterlig vis gav ham en Bibel. En desperat kjærlighet til Guds ord… Selv tar jeg Bibelen som en selvfølge. Jo, jeg er glad i den, til tider tenker jeg også over hva den faktisk er, men en sterk kjærlighet er et sjeldent fenomen. Det er Guds Ord til MEG, Guds stemme, Guds forvandlende kraft som ligger der. Det er bare å forsyne seg…
En annen ting som slo meg, var måten mannen brukte Bibelen i alle mulige situasjoner. Og da snakker jeg ikke om de typiske ”Kom til meg alle som bærer tunge byrder” versene, men vers det aldri ville ha falt meg inn å pugge! Bibelen er så mye mer enn jeg aner.
Så er det dette med forfølgelse. Jeg håper aldri jeg treffer broder Yun. Hva skulle jeg si? ”Mens du fikk dine ben knust i råtne fengsler for Jesu skyld, ofrer jeg hele 10 minutter til dagen!” Det er sant som han skriver, i Vesten møter vi en helt annen forfølgelse. Media er kjempeflinke til å trampe ned kristne. I det siste har homofili vært den store fy- fy greia. Dersom en stakkar prest faktisk mener at homofili er synd, slik som Bibelen lærer, blir han hengt ut som lite tolerant. Det som blir glemt i kampens hete, er at alle er syndere, og at syndere hører til i kirken. Det kristne ikke kan godta, er dersom noen går i mot Guds Ord, og prøver å si at homofili ikke er synd. Vi kan ikke ha ledere som ikke godtar Bibelen.
Greit, det var et sidespor. Selv har jeg aldri blitt hengt ut i media. Hva er mitt offer?
Vi er velsignet med religionsfrihet. Men det vi ikke ser, er at toleransen kveler oss. Den forteller at alle har rett, vi må få lov å tro det de vil, det betyr ingenting uansett. Toleransen sier at vi ikke skal trampe folk på tærne ved å faktisk tro at vi har funnet DEN ENESTE veien til Himmelen. Toleransens sannhet er at sannheten ikke finnes.
Taler en mot toleransen, da ligger en tynt an…
Men dersom en rett og slett lar være å si høyt at en tror det finnes en eneste sannhet, og at konsekvensene blir tragiske for dem som ikke tror, da har vi det riktig fint. Kompromiss med verden.
Dette trygge teppet er lunt og godt, men det er også vårt fengsel. Når Gud lar sin Ånd gjøre under i Kina, er Han da for liten til å rase ned murene som omgir Hans folk i Vesten? Bønn er nøkkelen. Få gang på det folkens!
Ja, jeg er frustrert. Frustrert og flau over offeret jeg gir Frelseren som takk for det evige livet.
Kommentarer
Gunnar: Enig.. Me menneske har en tendens te å ta alle velsignelsene me sjøl får, men nekte å ofra noge for å gje de videre.. BUUUUUU!
En ting å merke seg er at toleranse ikke er blandt åndens frukter. Jeg må se til å få lest den boka jeg også.
En av grunnene til at jeg skal bli misjonær er at luksusen i Norge tar fokuset altfor mye vekk i fra Gud. Som Misjonær håper jeg å gå slik disiplene gjorde da Jesus sendte de ut to og to.
Markus 6,7 Han kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut, to og to, og han ga dem makt over de urene åndene. 8 Han påla dem at de bare skulle ta stav med seg på veien, ikke brød, ikke veske, ikke kobbermynter i beltet. 9 De skulle ha sandaler på føttene og ikke ha på seg mer enn én kjortel.
Slik at materielle goder ikke tar fokuset bort fra Gud. Og når disiplene ble sendt ut slik så må det være en bra måte å gjøre det for oss også.
Veldig bra blogg.