Svik

Jeg bare vet at jeg kommer til å svikte Ham i morgen. Jeg kommer til å pingle ut, snike meg unna, redusere Ham. For det er jo det jeg gjør… Jeg reduserer den Allmektige, den Fortærende Ild, den Store Kjærligheten, Skaperen, til en som ikke stiller opp for meg. Til en som ikke trenger igjennom skolebygningen. Til en som er for svak til å hjelpe. DET må kunne kalles en fornærmelse. Men Han tilgir, og Han elsker meg. Høyt. Nei forresten, enda høyere. Jeg kan aldri fatte det. Da ville jeg ha blitt knust i ærefrykt. Og det er nettopp det jeg må bli.

Jeg er svært lite begeistret for disse tankene. De bare er der. Hvorfor? Jeg vil jo like fullt svikte Ham i morgen…

Fordi Han elsker… Fordi Han er så uendelig mye større enn mine tanker. Ja, UENDELIG.

Kommentarer

takk kristine! du e ei fantastiske jenta...d e så godt, skikkele GODT, å lesa bloggen din, det e jammen med oppmuntrande fordet om du skrive om ting som e litt triste! eg meine det...fortsett!!!!
Fru K sa…
Takk Tone! skikkelig ringe te å ta i mot positiv respons.. men det betyr masse!
obs sa…
Kristine, i det en person fyller 18 år har hun mottatt 25000 positive tilbakemeldinger...de fleste innen hun fylte 3 år. Samtidig har hun fått 225000 negative tilbakemeldinger...skremmende...
Så med det sagt: ta te dæg at du æ ei heilt enormt unik jenta som dæ æ kjempegøy å henga mæ. Å du æ alltid så positive, å flink å lytta, å interesserte. Fytti, Kristine, du æ et mesterverk! Å dæ meine æg!