Klassefesten; om vitenskap
Neste samtale dreide seg om evolusjonsteorien. Jeg prøvde å si at vitenskapen er et gode. At den på flotte måter kan forklare oss ”hvordan”. ”Hvordan ble jorden til? Hvordan fungerer den?” Skaperverket vitner om sin skaper, det har hans fingeravtrykk over hele seg. Vitenskapen studerer fingeravtrykkene. Men vitenskapen blir farlig når den i noen sine hoder sier at den forteller hele sannheten. Vet du ”hvordan”, så kan du hvile, da har du svaret.
Spørsmålet vitenskapen ikke gir svar på, er ”hvorfor”. ”Hvorfor ble jorden skapt?”. Dette er det viktige spørsmålet, ikke ”hvordan”… Men det er ”hvordan” verden sier at er det viktige, ”hvordan” skyver ”hvorfor” av banen. Min samtalepartner i går, kunne fint slå seg til ro med at svaret på ”hvorfor” var ”ingenting”. Ingenting ville ingenting derfor ble det alt… Noe er feil her. Samtalepartneren fortalt meg at det jeg trodde på var ”en søt teori, og at han respekterte det”. Takk for respekten. Respekt var ikke det jeg ønsket meg. Jeg håper ordene mine var levende. Jeg håper at i alle fall noen av de som hørte på, forstod noe mer. Bare Gud vet, bare Gud skaper tro. Alt jeg kan gjøre er å be Ham om å bruke meg. Hvorfor skulle Han bruke meg, et støvkorn i skaperverket? (salme 103). Vet ikke. Han elsker meg. Han kjenner min svakhet. Allikevel har Han sagt at jeg skal gå og forkynne. Han er ikke den som tuller.
Den fulle kristne som jeg snakket med, sa noe ganske genialt. (vet ikke om det er ordrett sitert, men poenget er det samme) ” Kristendom er som alkohol. Du vet ikke hvordan det er før du har prøvd det”. Det er sant. Hvordan skal de som ikke tror vite hvordan det er å tro? De tror jo ikke! Tro er et under, skapt av Gud...
Spørsmålet vitenskapen ikke gir svar på, er ”hvorfor”. ”Hvorfor ble jorden skapt?”. Dette er det viktige spørsmålet, ikke ”hvordan”… Men det er ”hvordan” verden sier at er det viktige, ”hvordan” skyver ”hvorfor” av banen. Min samtalepartner i går, kunne fint slå seg til ro med at svaret på ”hvorfor” var ”ingenting”. Ingenting ville ingenting derfor ble det alt… Noe er feil her. Samtalepartneren fortalt meg at det jeg trodde på var ”en søt teori, og at han respekterte det”. Takk for respekten. Respekt var ikke det jeg ønsket meg. Jeg håper ordene mine var levende. Jeg håper at i alle fall noen av de som hørte på, forstod noe mer. Bare Gud vet, bare Gud skaper tro. Alt jeg kan gjøre er å be Ham om å bruke meg. Hvorfor skulle Han bruke meg, et støvkorn i skaperverket? (salme 103). Vet ikke. Han elsker meg. Han kjenner min svakhet. Allikevel har Han sagt at jeg skal gå og forkynne. Han er ikke den som tuller.
Den fulle kristne som jeg snakket med, sa noe ganske genialt. (vet ikke om det er ordrett sitert, men poenget er det samme) ” Kristendom er som alkohol. Du vet ikke hvordan det er før du har prøvd det”. Det er sant. Hvordan skal de som ikke tror vite hvordan det er å tro? De tror jo ikke! Tro er et under, skapt av Gud...
Kommentarer
Først av alt: Hvorfor må det være et hvorfor?
Forklaring: Fordi det er naturlig for mennesket å dikte opp/søke forklaringer på hvorfor ting skjer som de ikke kan forstå. Det har menneskene gjort i lange tider, og det gjør det fortsatt. Hvis du kan forklare meg hvorfor du har valgt den forklaringen du har valgt fremfor hvilken som helst annen forklaring, lytter jeg mer enn gjerne, selv om jeg vet dette er en diskusjon som aldri vil ta slutt i og med at din tro ser ut til å være såppass inngrodd og blindende.
Bibelen er jo en av de mest fantasirike, fargerike og spennende bøker som forklarer nettopp "hvorfor", på en mystisk måte som ingen helt kan bevise. Ja, jeg har faktisk lest meget i bibelen, (skriver bibelen her med liten b, som en stille protest). Født og oppvokst i en kristen familie, men alikevel har jeg gått vekk i fra den troen, på samme måte som jeg har gått vekk fra troen på julenissen.
Jeg skjønner godt hvorfor mange velger kristendommen. Og det er helt sikkert enda lettere å velge kristendommen når en person har blitt fortalt at slik er det fra barnsben av, og i tillegg er omgitt med andre av samme oppfatning, og for redd og ute av stand til å vurdere seriøst om det finnes andre forklaringer.
Forteller du et barn mange nok ganger at faren hans er en hest, vil han tro på det. Men etterhvert som barnet vokser, og får en annen oppfatning av ordet "hest" er det sannsynlig at personen begynner å tvile og evt. ikke tro på at faren er en hest.
Derimot, havner gutten i et miljø hvor alle andre også tror at faren deres er hester, vil personen tvilsomt slutte å tro på det.
Nå er det på tide å legge inn årene, men jeg håper du har fått et lite gløtt inn i "den andre verden", en bedre forståelse av hvordan andre mennesker kan se på ting og seriøst tenke deg om før du trekker konklusjoner. Ikke minst håper jeg du kan spare meg for din vrede overfor mitt kjetteri og kunne se meg inn i øynene neste gang uten å gå helt av skaftet;).
Du har rett i at det er naturlig for menneske å prøve å finne årsak til hendelser. Men dette gjelder for alle observerbare ting og hendelser, ikkje bare det som framleis er uforståelig.
Dersom Bibelen skulle bli utgiven idag er det klart den ville vore avslørt som ei oppdikta forklaring på skapelsen. Men det er vanskeleg å avfeie Bibelen som oppspinn ettersom den er så godt dokumentert. Skulle ønske eg visste meir om kven som har skrive, samla og sett Bibelen saman. Men eg stoler på historikarane som validerer skriftene og går god for den.
Kommentaren din får meg virkelig til å tenke (gudd!). Det gjelder egentlig for all historie at eg ikkje betviler det. Kan hende blir eg lurt av hele verda ved at Moses, Cæsar og Jesus aldri har levd. Dessverre har eg ikkje kapasitet til å undersøke alle påstander. Historien om Jesus er visstnok betre dokumentert enn historien om Cæsar, og få tviler på deira eksistens. Julenissen er vanskeligere å dokumentere seriøst. =)
Eg tviler forresten på at Kristine er redd og ute av stand til å vurdere seriøst om det finnes andre forklaringer.
Spesiellt hesteeksempel (for et ord!) du kommer med. Vanskelig å forholde seg til siden det er så urealistisk. Dersom de ikkje har en "normal" assosiasjon til ordet hest, kan jo hest bety det samme som far. Ellers kan jo ingen av de i miljøet ha truffet faren sin, ettersom det då ville vore enkelt å observere at faren ikkje er nettopp en hest.
Tvilen hadde forsvunnet dersom vi kunne observere påstander motsatt av det Bibelen seier. Men tvert imot seier de fleste kristne at de har erfart Gud, og at Bibelen i lys av erfaringen gir meining! Eg klarer ikkje ikkje å tru på den (nokon måtte jo klart å avsløre den og peike på en overbevisande årsak!). Nei, dette blei iallfall langt nok..
Altså, jeg har ikke sagt noe som helst om at Jesus aldri har levd. Jeg tviler heller ikke på at Muhammed, eller Buddha har levd.
Det du kan bevise, er kun bruddstykker av noen mikroskopiske deler av hva som står fortalt i bibelen. Om jeg tror cæsar har levd eller ikke, er ikke så viktig, fordi jeg lar ikke den usikre (som du sier) historien om cæsar ha noe som helst innvirkning på hvordan jeg lever livet mitt. Mitt liv er ikke basert på noen få sikre fakta, krydret med et hav av ubeviselig og usannsynlige historier.
Etter min mening er det kristne gjør som å gamble alle pengene sine på en hest uten bein, men de har lest om at denne hesten har store flotte sterke bein i en bok. Vi får se når løpet starter.
Etter hva jeg erfarer har Kristine en hjerne på størrelse og styrke som en kanonkule, så jeg tviler ikke på at hun kan bruke sine vurderingsevner bedre enn de fleste.
Formålet med hestefabelen min var å prøve å fortelle at religion kan blinde (vi ser det blandt annet komme sterkt til uttrykk i selvmordsbombere, og også diverse kristne samfunn, som følger en bok eller tro så blindt at det er skadelig for de involverte og andre.) Så, alt jeg sa, var at en person, som Kristine om du vil, siden du absolutt ville bruke henne som eksempel, kan fort få sitt i utgangspunktet brede og gode vurderingsevne snevret inn på makabert vis av miljø, godtroenhet, og frykten for å miste sikkerheten som hun har bygd opp hele livet.
Men Ass. selv om du, som mange andre troende uavhengig av religion, vil legge deg på ryggen på bibelen og sprelle med febrilsk med bena i håp om å verne din søyle her i livet, så vil jeg kun høre mer og mer om at tro er tro, ikke beviselig osv. Ta det med ro, jeg skal ikke ta den fra deg. Jeg har bare snakket litt om hvordan deres religiøshet oppfattes av andre (her representert av tilfellet meg).
Sier deres tro er bare tro, i og med at dere ikke kan si noe annet, i og med at du neppe kan bevise noe annet enn f.eks. innskripsjoner om at "her var jesus" for ca. 2000 år siden. Vel, da har dere jo sagt det selv, dere sitter på et tog til i høy sannsynlighet ingensteds, og drømmer om godtebutikken på siste stasjon, som dere har hørt snakk om i et eventyr (ok da, et eventyr med noe løst beviselig materiale i seg). Hva tenker du når du forsvinner ut i avgrunnen av det store intet? Tror du ikke at det å ikke leve på den "sikre siden" i dag, kanskje ville ført til at du fikk noe mer ut av den korte tiden vi har på jorda?
Så var det hesten. Jeg måtte jo velge noe som dere jærbuer lett kan relatere til og forstår. I og med at jeg fortsatt ser Kristine parkerer den spebygde ponnyen sin ved inngangen til dragesett nå og da tenkte jeg en hest kunne være et ord dere helt sikkert forbinder med noe ganske annet enn ordet "far" eller "pappa".
Javel, det jeg sa var kun et bilde på hvordan man lett kan hjernevaskes hvis man havner i et vranglærende miljø fra barnsben av, ikke noe annet, beklager å skremme deg med ordet "hest".
Heste-eksemepelt ditt halter. Hvis jeg gjennom hele barndommen har blitt fortalt at hesten min (en virkelig en, en som eksisterer, som vi alle er enige om at tilfredstiller kravene for hester) er en hest, og når jeg blir voksen faktisk tror på dette, betyr det da at jeg har levd på en løgn? Det virker som at du forutsetter at kristne som har fått opplæring i den kristne tro fra barndommen av lever på en løgn, bare fordi det er noe de er blitt fortalt av foreldre? At det faktum at vi har blitt det fortalt av noen andre i seg selv gjør det ugyldig.
Nei, det som er avgjørende her er om det er sant eller ikke. Enten er faren min en hest, eller så er han det ikke. Enten så er hesten min en hest, eller så er den det ikke. Enten er Gud Gud, eller så er Han det ikke. Svaret ligger ikke i hva vi er blitt fortalt, men i om det faktisk stemmer med virkeligheten eller ikke (er det en hest, eller er det ikke en hest?).
Du sier at tro er tro, og du er ikke ute etter å ta den fra oss. Vil det si at du ser på tro som en hyggelig foreteelse, noe som kan hjelpe noen, noe som "funker" for noen og ikke for andre? Kristendom er ikke et redskap en kan bruke for å få et bedre liv eller hyggelig fritidsaktivitet en kan more seg med hvis en finner det interessant. Vi driver ikke med "religiøshet". Det springende spørsmålet er: Er dette sant?
For hvis kristendommen er sann har dette helt avgjørende konsekvenser. Hvis dette stemmer, sitter vi på toget du snakker om. Du sitter også på et tog, men et som har retning et annet sted. For hvis kristendommen er sann er det to utganger på dette livet, og da er jeg sannelig på vei til Himmelen. I så fall er det du som forsvinner ut i avgrunnen av det store intet. Hvis kristendommen ikke er sann sitter vi ikke på noe som helst tog. Vi flytter oss faktisk ikke i det hele tatt. Vi har ikke noe mål, og ingenting har mening eller betydning.
Hvis det finnes en godtebutikk på siste stasjon er vi ikke lenger hjernevasket og "drømmere". Da kjenner vi sannheten.
Og sannheten har avgjørende betydning.
Vi vokser alle opp, og blir påvirket av det som vi lærer hjemme. Gjelder ikke det både i ukristne hjem, og i kristne hjem? Uansett så fortsetter påvirkningen etter at du har vokst opp. Det er bare noen nye som tar jobben. Jeg mener ikke at du, eller andre, ikke er i stand til å tenke selv å ta egne valg. Men ikke tro at du er fri fra påvirkning bare fordi du ikke tror på en "religion".
Man kan like lett hjernevaskes av verden, som av en religion. Tenk bare på hvor mye som taler for verden. Påvirkes vi ikke?