Finnes Gud?
Her kommer et svar på debatten under ”Klassefeste; om vitenskap”. Takk for interessante innlegg! Kjære ”anonyme” klassekamerat, grunnen til at jeg har ventet med å svare, er ikke at jeg føler at alt raser sammen under føttene mine. Jeg ønsker å svare gjennomtenkt. Selvfølgelig vet jeg at du kan ta meg med din argumentasjon, jeg er ingen teolog, og du har i høyeste grad en fungerende hjerne. Men jeg har grunnlag for selv å kunne ofre livet for det jeg tror på. Du fortjener i aller høyeste grad et svar. Så får vi ta det derfra.
Veldig fascinerende hvordan du får oss stakkars hjernevakede kristne i forsvarsposisjon. Du har en skarp penn, ingen tvil om det. I stedet for å forsvare meg selv opp i et hjørne, ønsker jeg å svare med samme mynt.
Vi er selvfølgelig stakkarslige. Det miljøet foreldrene våre har tvunget oss inn i gjennom indoktrinerende barnekor, har uten tvil hatt stor innvirkning på oss. Men hva med deg? Å definere sin sannhet ut i fra et splittet sekularisert samfunn, vil jeg si er vel så risikabelt. Toleransen det presenterer er rørende medmenneskelig. ”Ikke tro du har funnet en sannhet. For sannheten er at det ikke finnes noen sannhet”. Sannheten er med andre ord død. Er det da løgnen som regjerer?
La oss ta litt religiøs basic-tenking. Ble alt til av ingenting? Du er en tilhenger av logikk, men jeg klarer personlig ikke å se logikken i at et lite ingenting som kom fra ingensteds eksploderte og ble til det fantastiske vi ser rundt oss! Har du noen gang tenkt over de utrolig små marginene for at det i det hele tatt skal kunne finnes liv? At jorden har perfekt avstand til solen og ikke eksploderer? At menneskene med de ørsmå cellene i det hele tatt fungere? Pust dypt inn og prøv å forstå at det at det at du eksisterer er en tilfeldighet av ingenting. En deprimerende tanke i grunnen.
Kanskje er det menneskenes påfunn å lete etter et svar på ”hvorfor”. Jeg har hørt teorier som sier at de fleste har en lengsel etter noe åndelig. Vanskelig for meg å vite, jeg kjenner bare min egen lengsel. Men jeg tror det kan være noe i det. Se bare på de små religionene som popper opp rundt omkring, og som tjener til å tilfredstille menneskenes lengten! Hvorfor har evolusjonens tilfeldigheter gitt oss denne lengselen? Det å søke desperat etter noe, det å tro at noe er større enn seg selv, kan umulig ha vært tilfeldighetens vinnende egenskap?
For at dette ikke skal bli for langt, håper jeg på å få et svar på denne greia med ”finnes Gud” fra deg . Håper andre også vil kommentere, trenger bra synspunkt! Så går vi over på ”hvorfor Jesus” etterpå.
Du har også en tro. Du tror at Gud ikke finnes. Forsvar din tro. Takk for debatten, skikkelig utfordrende! Hadde satt pris på om du holdt ponnien min utenfor dette, han er ikke så glad i PR.
Veldig fascinerende hvordan du får oss stakkars hjernevakede kristne i forsvarsposisjon. Du har en skarp penn, ingen tvil om det. I stedet for å forsvare meg selv opp i et hjørne, ønsker jeg å svare med samme mynt.
Vi er selvfølgelig stakkarslige. Det miljøet foreldrene våre har tvunget oss inn i gjennom indoktrinerende barnekor, har uten tvil hatt stor innvirkning på oss. Men hva med deg? Å definere sin sannhet ut i fra et splittet sekularisert samfunn, vil jeg si er vel så risikabelt. Toleransen det presenterer er rørende medmenneskelig. ”Ikke tro du har funnet en sannhet. For sannheten er at det ikke finnes noen sannhet”. Sannheten er med andre ord død. Er det da løgnen som regjerer?
La oss ta litt religiøs basic-tenking. Ble alt til av ingenting? Du er en tilhenger av logikk, men jeg klarer personlig ikke å se logikken i at et lite ingenting som kom fra ingensteds eksploderte og ble til det fantastiske vi ser rundt oss! Har du noen gang tenkt over de utrolig små marginene for at det i det hele tatt skal kunne finnes liv? At jorden har perfekt avstand til solen og ikke eksploderer? At menneskene med de ørsmå cellene i det hele tatt fungere? Pust dypt inn og prøv å forstå at det at det at du eksisterer er en tilfeldighet av ingenting. En deprimerende tanke i grunnen.
Kanskje er det menneskenes påfunn å lete etter et svar på ”hvorfor”. Jeg har hørt teorier som sier at de fleste har en lengsel etter noe åndelig. Vanskelig for meg å vite, jeg kjenner bare min egen lengsel. Men jeg tror det kan være noe i det. Se bare på de små religionene som popper opp rundt omkring, og som tjener til å tilfredstille menneskenes lengten! Hvorfor har evolusjonens tilfeldigheter gitt oss denne lengselen? Det å søke desperat etter noe, det å tro at noe er større enn seg selv, kan umulig ha vært tilfeldighetens vinnende egenskap?
For at dette ikke skal bli for langt, håper jeg på å få et svar på denne greia med ”finnes Gud” fra deg . Håper andre også vil kommentere, trenger bra synspunkt! Så går vi over på ”hvorfor Jesus” etterpå.
Du har også en tro. Du tror at Gud ikke finnes. Forsvar din tro. Takk for debatten, skikkelig utfordrende! Hadde satt pris på om du holdt ponnien min utenfor dette, han er ikke så glad i PR.
Kommentarer
"My own view on religion is that of Lucretius. I regard it as a disease born of fear and as a source of untold misery to the human race."
-Bertrand Russ-
Ha en fin laurdagskveld.
Coco
Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
Jeg ble kristen for ca et halvt år siden. Som liten kalte jeg meg kristen, men jeg vokste ikke opp i en kristen familie, jeg ble ikke spesielt fort opp på kristen tro. Da jeg ble større, si en gang på ungdomsskolen, begynte jeg å tvile på kristendommen. Jeg stilte alle de spørsmålene du mener vi bør stille. Jeg gikk ut av den trygge kristendommen og prøvde å se på andre forklaringer, andre meninger. I flere år søkte jeg etter sannheten. Jeg leste om andre religioner, jeg leste om andre teorier og veier, men jeg gikk tilbake til kristendommen igjen.
Jeg skal innrømme at jeg likevel alltid trodde på Gud. At det måtte finnes en Gud var klart for meg, jeg måtte bare finne veien til Ham.
I "Kabalmysteriet" av Jostein Gaarder strander en sjømann på en fantastisk øy der han finner noen gubber som går rundt med kortstokksymboler på klærne og kaller seg kløver 3 og kløver 2. Han er strandet på den merkeligste øya, som det går opp for han må være ukjent på alle kort. Han er forundret og han spør disse gubbene det mest naturlige spørsmålet en i en slik situasjon må stille seg; Hvem er dere? Hvor kommer dere fra?
Selvfølgelig er dette bare fiksjon, men er ikke også vi noen slike snåle vesener som går rundt på en fantastisk øy i det store universet, like lite forundret over vår væren som disse kortstokkgubbene? Derfor stiller jeg deg de samme spørsmålene: Hvem er du? Hvor kommer du fra?
Hva tror du på? Hva mener du er meningen med alt dette?
Du sier religionen er som en sykdom. Tipper du også er enig med Marx om at det er opium for folket. Vel jeg tror det er alkohol, sex, materielle luksusvarer, voldsfilmer og opium som er opium for folket, som er en sykdom. Det viser at vi alle søker noe, kristne finner det i Gud, dere andre finner det i det materielle, veldig ofte i alkoholen. Du unnskylder deg med at du var full, og ikke med dine fulle 5. Hvilket mennesker hater seg selv så mye at det ikke vil være med sine fulle 5, men trenger å bli full?
Det var for tenkingen sin skyld..nå kommer forklaringen. En forklaring jeg for såvidt ikke har funnet i bibelen, så egentlig lurer jeg litt på om dere litt mer innbarka kristne kan være litt enig i den.
I vår erkjennbare verden har alt en komplementær side. lang-kort, godt-ondt, varmt-kaldt, tie-tale, oransj-blå, gutt-jente, hvitt-svart, mørke-lys. Eneste grunnen til at vi kan si at noe er langt, er fordi vi en gang har sett noe som er kort, og har sammenlignet det med dette. Lyset er lyst fordi det er lysere enn mørke. Alt er relativt. En kan heller ikke erfare noe godt i denne verden uten at en også har erfart noe vondt. Derfor vil aldri denne verden bli fullkommen eller perfekt. Hadde vi bare opplevt det vi kaller for godt hele tiden, da hadde vi blitt lei av det. Selv om det kan være utrolig godt med en is, så orker ingen å spise is dagen lang i all evighet.
På grunn av alle disse komplementære sidene, søker vi mennesker enhet. Vi søker noe som bare er, uavhengig av andre ting. Denne søken etter enhet har blitt våre viktigste overlevelseevner. Vi stapper mat i munnen, vi forenes med den. Vi forenes med det motsatte kjønn for å formere oss. Men likevel blir vi ikke helt fornøyde. Likevel skiller mennesker seg, likevel er folk misfornøyde, sinte og triste. For den eneste sanne enheten er Gud, det er Han vi alle søker. Han er enhet. Hos han kan du alltid spise is, uten å bli dårlig av det, lei eller kvalmen. Han er bare godhet og kjærlighet, alltid i all evighet.
Det finnes mange andre mennesker som meg, som har søkt, som har letet etter bevis, og som også har funnet dem. Det finnes mange store menn oppover i historien. Mange som har hatt gode lederegenskaper, som har kunnet hersketeknikkene, og fått folket med seg, møtt dem der de trengte det og lovt dem det de trengte. Omtrent som Karl I Hagen gjør i dag. Som Hitler gjorde. Men ingen av disse lever videre. De er avslørt som løgnere. Jesus derimot viser seg gang på gang levende for oss. Hans ord har spredd seg over hele verden, mange tror på Ham, mange har dødd for Ham, mange er villige til å ofre alt for Ham, 2000 år etter Han gikk på jorda. Jeg tror ikke dette er et tegn på at mange er dumme, mange er syke, men at det var noe sant over Hans ord. At de ikke var menneskelige, men fra Gud. De andre har ikke klart å gjøre det samme.
Men Wow!
Så mange kloke hoder her i verden altså. Jeg blir helt revet med av engasjementet folk viser, og det er en god bølge å slenge seg på! Det er skikkelig interessant å lese kommentarene, og ikke minst; dine innlegg, Kristine! Jeg bruker way too little tid til å lese disse, jeg mener det. Det er kjempespennende å lese hva du skriver, og like spennende å lese hva folks kommentarer til disse er.
-JA til bruk av ordet "disipler" istedenfor "kristne"!!
Bibelen er den best underbygde teorien i historien som hvorfor&hvordan- spørsmålene kan besvares på, og jeg er SÅ FOR denne Boka! Bruke mer tid på den..? Ja takk!
Vil bare dele noe om ro-uro, fred vs ufred i en verden som denne:
"En tro som på en eller annen måte blir til håp, skaper ufred, ikke fred. Den stilner ikke det urolige hjertet i menneskene, men er selv dette urolige hjertet i menneskene. De som setter sitt håp til Kristus, kan ikke lenger innfinne seg med verden slik den er; de begynner å lide under den og motarbeide den. Fred med verden betyr ufred med Gud." -Jürgen Moltmann
Kjærligheten håper alltid! (Kan det ligge noe i dette?)
Du sier også at løsningen på alt ikke kan finnes i løpet av et menneskeliv. Altså tror du at det finnes en løsning. Vi definerer den løsningen som Gud, men vi vet fortsatt ikke hele løsningen, vi vet ikke alle Guds planer. Men vi enser at det må finnes noe fullkomment.
Jeg lurer på hvordan dere klarer å forsvare at noe blir til av seg selv? Har dere noen gang sett noe på denne jorda som har blitt til av seg selv? Ingenting blir til av seg selv.
Det er også verdt å tenke på alle de utrolig smarte reglene bibelen gir oss mennesker om hvordan vi best mulig kan leve. Verdier og normer mange har tatt fra den og brukt i andre sammenhenger fordi de er så bra. fordi de er sanne. Det gjør den troverdig.
Vet du dessuten vår usansynlig liten sjans det er for at det som står i profetene skulle oppfølles av Jesus. Og jeg tror ikke at de som var rundt Jesus løy om det han gjorde for å lure menneskeheten, da hadde de ikke blitt forfølgt, torturert og dødd for det de trodde på.
Men viktigste av alt, Gud kan ikke forklares. Jeg tror jeg sier noe jeg leste fra deg her en gang Kristine. Hvis Gud kunne forklares av en enkel menneskehjerne, da kunne han ikke være mye til tess. Du må prøve det ut, Gud er ikke en teori, Han er levende. Og vi kjenner Han levende i oss og i livene våre hver dag. Prøv han ut dere også! Det skader ikke. Be ham om å vise seg for dere om han virkelig finnes, når dere har så store meninger mot religion, viser det også at dere har en viss interesse for det. Skal dere få ro i hjerte og det helt sanne svaret, finnes det bare en løsning: BE og dere skal få, prøv det ut, og la Gud vise dere sannheten.
Gud merket at tiden begynte å bevege seg, og gud fikk det travelt. Travelt med å skape og realisere seg selv som hersker og skaper. Gud skapte englene, lyset og djevelen, den første av englene. Gud så at det var godt. Gud fortsatte i sin tro om at en ondskap som står i full kontrast til hans godhet er godt. Det er her menneskene kommer inn og blir kastet ut av guds hage etter å ha forstått dette etter å ha spist av kunnskapens tre.
(Genesis).
Det er derfor jeg tror gud for lenge siden er død som resten av sitt eget skaperverk, og allting, hele skaperverket raser avgårde som en bil uten fører. Gud hører ikke bønner, gud bryr seg ikke om skaperverket, gud bryr seg ikke om mennesker, dyr eller noe som helst. Gud bryr seg ikke om DEG eller MEG. Vi er ingenting for Gud.
Kort sagt; det er ingen Gud som noengang har hørt noens bønner, og det er ingen himmeleller helvete.
Når vi mennesker dør skjer det samme som FØR vi ble født. Vi bare forsvinner, og det er ikke noe liv etter døden. Det er nå på tide for alle mennesker å innse dette og slutte med religionene sine. Det er jo bare tull, og det vet vi alle sammen med sikkerhet dypt inne i oss. Ingen mennesker kan helt ærlig si de VET at Jesus, Allah, Buddah, Gud, Ra, Odin eller noen andre guder eksisterer.
Menneskers bortkomne fantasi.
Som man sier: Man fødes, lever og dør ensom.
Tomhet og ingenting venter.
Lykke til:)
Soknepresten i Skaun prestegjeld,Stein Ellingard, forklarer det fint.
http://www.orkdalsmenighetene.no/troen/finnes_gud.htm
"Det var en gang en mann som kom til sin nabo. De hadde diskutert lenge Guds eksistens og naboen holdt seg til teorien om ”the big bang”. En gang kom mannen på døra og sa, vet du hva som skjedde i dag. Jo , da jeg kom forbi søppelplassen så hørte jeg et digert smell. Jeg gikk opp til søppelplassen for å se hva det var, og vet du, mens jeg stod der så skjedde det noe helt utrolig. Der midt inne i røyken så jeg metalldeler som for igjennom lufta og som samlet seg på en plass , og etter hvert så stod det en flunkende ny Volvo modell 850der og skinte. Jeg gikk bort , åpnet døren og satte meg inn og kjøre ned til deg. Nå tuller du sa naboen. Det der er ikke mulig. Nei sa mannen , like umulig som at du sier at alt det du ser rundt deg er blitt til av et tilfeldig smell og uten en Gud."
Gud er noe som er menneskeskapt,
religion er en løsning på frykt. vi menesker frykter det vi ikke forstår, derfor kommer vi opp med løsninger som hjelper oss til å overvinne frykten. jeg tror verken på big bang eller noen religion. fra mitt synspunkt har ikke universet hatt noe start og vil heller ikke ha noe slutt heller.
slik jeg ser det har ingenting noengang begynnt eller sluttet.
det er bare overgager fra noe annet.
Hele spekulasjonen om gud startet da vi mennesker nådde et punkt da hjernen vår utviklet seg såpass at jakt ble mer organisert, noe som førte til at vi mennesker fikk mere fritid til å tenke på tanker som, hva er meningen med livet, hvorfor er jeg her osv. som oftest fant de svarene til spørsmålene men når de kom til spørsmålet hvordan alt ble skapt hadde de ikke svar, noe som førte til usikkerhet og videre til frykt. frykt er, var og vil foraltid være en dårlig følelse. Lenge spekulerte de over dette spørsmålet og kom frem til et svar. en gud. i ettertid så har flere guder blitt oppfunnet.
folk lurer sikkert enda på hva meningen med livet er og hva som skjer etter døden.
meningen med livet er å formere seg. en dypere mening med livet er en mening du må skape selv. enten det er leve etter den religionen man trur på eller bare leve et godt liv.
Jeg kunne sakt mye mer om dette viss jeg hadde hatt tid.
Min mening er at gud er noe som ligger i hodet til hver enkelt person en fantasifigur.
forstår at det er mange som ikke forstår/gotar det jeg sier men dette er mitt syn på livet.
Til dere som kritiserer kristendommen : Om Gud ikke er svaret, hva er det da?
Jeg ville gjerne hørt deres versjon om hvordan det hele henger sammen..
(mulig 3år for gammel kommentar fra meg?)
Jeg husker ikke om det var denne nettsiden eller en annen en, men ivertfall så sto det at kristne ikke besvarer kritikk spørsmålene skikkelig. For å si at Gud ikke finns tror jeg du må kjenne Gud. Dessverre er det ingen som kjenner Gud helt ut. Troen er gitt oss i gave fra Gud, slik at vi kan søke han gjennom Bibelen. Jeg tror at ingen kan si at det ikke finnes noen Gud, men da kan man heller ikke si at det finnes noen Gud.
Man må bare rett og slett tro.