Flere øyeblikkstanker

I det siste har jeg hatt en merkelig, litt ubehagelig og ubeskrivelig følelse. Jeg har hatt det veldig bra, men samtidig så føler jeg at ”bra” ikke er tilfredstillende. Øyeblikkene, som jeg har nevnt i en tidligere blogg, renner ut av timeglasset sitt, og forsvinner. Hva skal jeg med dem? Spare dem i øyeblikksbanken?

Men, o lykke!, jeg har kommet til en ”konklusjon”!

Slik er det nemlig å leve for seg selv. Alt jeg gjør er å prøve å få de kommende øyeblikkene til å bli litt bedre for meg selv. Etter mye strev, forsvinner strevet opp i røyk sammen med det gode øyeblikket. (Jeg har vel og merke tatt det hele litt langt her, men jeg tar det langt for å få fram poenget.)

Nei, jeg lever i Jesus og Jesus lever i meg og Jesus lever for andre. Jeg vil leve for andre! Hjelp meg Jesus, jeg får det ikke til, men jeg vil!