Maestro
Unntakstilstand: Mannens om gikk på jorden går i hjertet mitt, men skrittene er for tiden
Lydløse
Dette er tekst til Kaizers. De lager lyd.
Jeg var på ingen måte klar på konserten. Koffeinen skalv i blodet. Eg har problemer innad i systemet, men eg har fått en mann inn i Vatikanet. Du kan forandre ditt navn og dine klær Maestro. Leker tikken og det er du som har an Maestro.
Det ble fort klart at jeg ikke er fysisk anlagt for konserter. Særlig ikke når alle andre er over gjennomsnittet i høyde.
Men høyden ble ikke et problem. De på scenen løftet oss opp. Høyt opp. Og de holdt oss der i to timer. Det så ikke ut som om det gjorde dem det minste utslitte. De klinket til med C- moment i plystring. Utsikten var svimlende. Jeg har ikke landet helt enda. Høy på musikk.
Der oppe fikk vi utsikt over en ny verden. Det e en verden sett gjennom røyk av sigarer. Og me svingte oss i valsen, det va heile resistansen. Mister Kaizer, hans Constance og meg. Vi flyttet inn. Vi ble med i resistansen.
Det kan være en velsignelse å ikke ha særlig musikalsk innsikt. Jeg trenger ikke demontere musikken. Jeg hører ikke en samling instrumenter som spiller hver for seg. Det jeg hører er Kaizers. Instrumentet Kaizers. Maestro lar publikum bli en del av instrumentet. Storsinnet.
De snakker språket mitt. En av dem har bodd i gaten min. Det er fullt mulig. Det er klart at Kaizers digger publikum i Stavanger. Vi er en av dem. De er en av oss.
Jeg mener å huske at jeg leste en artikkel. Om Dieter Meyer har et element av Gud? spurte journalisten i klassisk Vårt Land - stil. Klart han kan, sa de. Tolk i vei. Nei, jeg gidder ikke lure meg selv til å tro at jeg egentlig var på bedehuset. På bedehuset har de sluttet å si at Svein, det blir j**** varmt der nere.
Gulvet er klissete. To tusen grader, svetten pipler i pannen. Luftå vibrerer mange meter fra bakken. Synsinntrykket hakkes opp i biter av lyseffektene. Vi løfter hendene og synger. Halleluja! Det stod et bord midt på golvet og på bordet en revolver og på den stod det made in Hong Kong.
Det tok ikke slutt. Det er ikkje slutt før den den feite dama synger.
Og til deg som har fattet null eller ingenting av dette her; kom deg på konsert. Og for deg som ikke helt ser for deg at jeg tar av; Eg seie ikkje et ord te før eg får en advokat.
Men Gud, selv om denne va te Kaizers så vet du jo at
Du e min vin og mitt vann.
Du e min drøm og mitt savn
Lydløse
Dette er tekst til Kaizers. De lager lyd.
Jeg var på ingen måte klar på konserten. Koffeinen skalv i blodet. Eg har problemer innad i systemet, men eg har fått en mann inn i Vatikanet. Du kan forandre ditt navn og dine klær Maestro. Leker tikken og det er du som har an Maestro.
Det ble fort klart at jeg ikke er fysisk anlagt for konserter. Særlig ikke når alle andre er over gjennomsnittet i høyde.
Men høyden ble ikke et problem. De på scenen løftet oss opp. Høyt opp. Og de holdt oss der i to timer. Det så ikke ut som om det gjorde dem det minste utslitte. De klinket til med C- moment i plystring. Utsikten var svimlende. Jeg har ikke landet helt enda. Høy på musikk.
Der oppe fikk vi utsikt over en ny verden. Det e en verden sett gjennom røyk av sigarer. Og me svingte oss i valsen, det va heile resistansen. Mister Kaizer, hans Constance og meg. Vi flyttet inn. Vi ble med i resistansen.
Det kan være en velsignelse å ikke ha særlig musikalsk innsikt. Jeg trenger ikke demontere musikken. Jeg hører ikke en samling instrumenter som spiller hver for seg. Det jeg hører er Kaizers. Instrumentet Kaizers. Maestro lar publikum bli en del av instrumentet. Storsinnet.
De snakker språket mitt. En av dem har bodd i gaten min. Det er fullt mulig. Det er klart at Kaizers digger publikum i Stavanger. Vi er en av dem. De er en av oss.
Jeg mener å huske at jeg leste en artikkel. Om Dieter Meyer har et element av Gud? spurte journalisten i klassisk Vårt Land - stil. Klart han kan, sa de. Tolk i vei. Nei, jeg gidder ikke lure meg selv til å tro at jeg egentlig var på bedehuset. På bedehuset har de sluttet å si at Svein, det blir j**** varmt der nere.
Gulvet er klissete. To tusen grader, svetten pipler i pannen. Luftå vibrerer mange meter fra bakken. Synsinntrykket hakkes opp i biter av lyseffektene. Vi løfter hendene og synger. Halleluja! Det stod et bord midt på golvet og på bordet en revolver og på den stod det made in Hong Kong.
Det tok ikke slutt. Det er ikkje slutt før den den feite dama synger.
Og til deg som har fattet null eller ingenting av dette her; kom deg på konsert. Og for deg som ikke helt ser for deg at jeg tar av; Eg seie ikkje et ord te før eg får en advokat.
Men Gud, selv om denne va te Kaizers så vet du jo at
Du e min vin og mitt vann.
Du e min drøm og mitt savn
Kommentarer