Sjakk matt
Et sjakkbrett er en fascinerende ting. Den stolte kongen, dronningen som absolutt må starte på det feltet som matcher med kjolen og hestene som klør i hovene etter å rase over brettet. Men har du noen gang tatt bøndene i nærmere øyesyn? For dem er det ingen vei tilbake. Og allikevel er forblir de så anonyme.
Nå vil jeg fortelle historien til en av disse små heltene. Bonden Rolf.
”Jeg så meg litt usikkert rundt. Generalene hvisket seg i mellom. Det er alltid litt ekkelt når de gjør slik, for jeg vet at praten ofte dreier seg om hvem av bøndene som skal ofres først.
Spillet startet. Jeg stod på stedet hvil, selv om jeg var klar for å ofre det lille jeg hadde for fedrelandet. Hestene vrinsket. En av dem var i stor fare. Den kunne bare reddes dersom… Nei! Det kunne ikke være sant. De ofret Jan. Han som stod der så stolt i midten. En tåre hadde trillet ned fra øyet mitt, hadde bare treskjæreren tatt seg bryet med å gi meg øyne.
Plutselig får jeg en kommando. For en pangstart! To ruter fram, her gikk det sannelig unna. En glød tentes på innsiden. Adrenalinet pumpet. Men det gav seg selvfølgelig fort. Det er begrenset hvor lenge et kick varer når man blir stående nokså stille.
Jeg tar et nølende skritt. Og enda et. Ingen ser meg, ingen bryr seg.
Det ble et blodig slag. Det høyre tårnet var like modig som alltid. Han stod urokkelig fast på posten sin. Massiv. For kongen og fedrelandet. Jeg skulle ønske at jeg var som ham. Eller som løperen. Han var dronningens fortrolige. Den vakre, stolte kvinnen…
Så døde hun. Ingen tid til å sørge. Blodet sprutet. Og jeg…. Jeg tok et lite skritt.
Kongen var truet. Men jeg viste ingen frykt. Det var fortsatt ingen som så meg. De fleste av vennene mine var ofret for å redde de viktige folka. Slik er det, naturens orden.
Enda et lite skritt.
Da skjedde det. Uten at noen svingte sverdet mot meg, ble jeg kastet av banen. Jeg hørte jubelen fra lagkammeratene mine. De løftet meg opp på hendene, bar meg på gullstol.
Dronningen stod stolt på brettet igjen. Sjakk matt. Først da skjønte jeg det. Lille meg hadde blitt en nøkkelspiller. Bare ved å gå. Små skritt.”
Inspirert etter et slag sjakk. Jeg tapte... Dette er min måte å bearbeide skuffelsen på. Takk for spillet:-)
Nå vil jeg fortelle historien til en av disse små heltene. Bonden Rolf.
”Jeg så meg litt usikkert rundt. Generalene hvisket seg i mellom. Det er alltid litt ekkelt når de gjør slik, for jeg vet at praten ofte dreier seg om hvem av bøndene som skal ofres først.
Spillet startet. Jeg stod på stedet hvil, selv om jeg var klar for å ofre det lille jeg hadde for fedrelandet. Hestene vrinsket. En av dem var i stor fare. Den kunne bare reddes dersom… Nei! Det kunne ikke være sant. De ofret Jan. Han som stod der så stolt i midten. En tåre hadde trillet ned fra øyet mitt, hadde bare treskjæreren tatt seg bryet med å gi meg øyne.
Plutselig får jeg en kommando. For en pangstart! To ruter fram, her gikk det sannelig unna. En glød tentes på innsiden. Adrenalinet pumpet. Men det gav seg selvfølgelig fort. Det er begrenset hvor lenge et kick varer når man blir stående nokså stille.
Jeg tar et nølende skritt. Og enda et. Ingen ser meg, ingen bryr seg.
Det ble et blodig slag. Det høyre tårnet var like modig som alltid. Han stod urokkelig fast på posten sin. Massiv. For kongen og fedrelandet. Jeg skulle ønske at jeg var som ham. Eller som løperen. Han var dronningens fortrolige. Den vakre, stolte kvinnen…
Så døde hun. Ingen tid til å sørge. Blodet sprutet. Og jeg…. Jeg tok et lite skritt.
Kongen var truet. Men jeg viste ingen frykt. Det var fortsatt ingen som så meg. De fleste av vennene mine var ofret for å redde de viktige folka. Slik er det, naturens orden.
Enda et lite skritt.
Da skjedde det. Uten at noen svingte sverdet mot meg, ble jeg kastet av banen. Jeg hørte jubelen fra lagkammeratene mine. De løftet meg opp på hendene, bar meg på gullstol.
Dronningen stod stolt på brettet igjen. Sjakk matt. Først da skjønte jeg det. Lille meg hadde blitt en nøkkelspiller. Bare ved å gå. Små skritt.”
Inspirert etter et slag sjakk. Jeg tapte... Dette er min måte å bearbeide skuffelsen på. Takk for spillet:-)
Kommentarer
Hvem i all verden kan ha slått deg i sjakk foresten?
Nei sei det du Eirik.. De fleste egentlig, men eg lure litt på, hm... Ja! sånn va det, det var DEG. Gjekk vertfall kje på den der jødesjakken igjen. tror eg satsa litt for sterkt på den opprørske bondehæren min, det må nok ha vært årsaken :)