Telefon til Tvileren
Telefonen spilte opp til dans med helt orkeseter. Nå til dags løfter man ikke opp røret, så jeg trykket likeså godt på den grønne knappen.
- Hallo?
- Ja hei, det er bare meg, Thomas.
- Thomas Rake, Berg, eller kanskje Wilhelmsen?
- Jeg går under navnet Thomas Tvillingen, eller Tvileren som de kaller meg.
- Jaha?
Jeg følte meg ikke helt med på notene, og lurte på om det var Grieg eller Beethoven.
- Du hadde noen spørsmål, fortsatte denne mystiske mannen som et eller annet sted holdt en telefon.
Et øyeblikk lurte jeg på om det var de gule sidene som hadde startet oppsøkende virksomhet.
- Huff, jeg er visst virkelig dårlig til å forklare meg. Ja, du spurte deg selv her en dag om det virkelig kunne være slik at alt det rare i Åpenbaringen virkelig kunne komme til å skje?
Det stemte så alt for godt. Jeg var akkurat ferdig med en reise gjennom Johannes sine surrealistiske syner. Det han beskriver sprenger fantasiens grenser, og jeg følte meg passe dum som faktisk kunne tro på det.
- Ja, og så har tanken på alle de andre religionene forvirret deg.
Hvem var denne mannen? Det vakre i verdens religioner hadde lenge fascinert meg. De utgjorde en nydelig bukett, og jeg skulle virkelig ønske at de var sanne alle sammen. Bilder av ydmyke muslimer og konsentrerte buddhister. Tanken på fred. Hvordan kunne jeg ødelegge harmonien og si at jeg hadde funnet den Eneste?
- Jeg vet hvordan du har det.
- Hvordan vet du det?
- Jeg har vært der.
- Ja vel?
- Det du må gjøre, er å forsøke å kutte alle bånd.
- Hvilke bånd?
- De logiske koblingene i hjernen som gjør at du tror. Jeg har en knipetang du kan låne…
Plutselig stod jeg med en knipetang i hånden. Jeg åpnet lokket på hjernen og gjorde meg klar til å kutte.
- De røde eller de blå? spurte jeg
- Typisk kvinnfolk, sukket Thomas. Det er selvfølgelig de blå.
Jeg gjorde som han sa
- Tror du mindre nå?
Jeg kjente etter. Nei. Hjertet mitt banket fremdeles.
- Beklager, Thomas, men det ser ut til at jeg er i troen og troen i meg. Koblingene forandret ingenting.
Jeg hørte at han smilte. Tvileren Thomas alias Thomas den Troende.
Han trykket på den røde knappen på telefonen sin.
A…A…A…A…A…
- Hallo?
- Ja hei, det er bare meg, Thomas.
- Thomas Rake, Berg, eller kanskje Wilhelmsen?
- Jeg går under navnet Thomas Tvillingen, eller Tvileren som de kaller meg.
- Jaha?
Jeg følte meg ikke helt med på notene, og lurte på om det var Grieg eller Beethoven.
- Du hadde noen spørsmål, fortsatte denne mystiske mannen som et eller annet sted holdt en telefon.
Et øyeblikk lurte jeg på om det var de gule sidene som hadde startet oppsøkende virksomhet.
- Huff, jeg er visst virkelig dårlig til å forklare meg. Ja, du spurte deg selv her en dag om det virkelig kunne være slik at alt det rare i Åpenbaringen virkelig kunne komme til å skje?
Det stemte så alt for godt. Jeg var akkurat ferdig med en reise gjennom Johannes sine surrealistiske syner. Det han beskriver sprenger fantasiens grenser, og jeg følte meg passe dum som faktisk kunne tro på det.
- Ja, og så har tanken på alle de andre religionene forvirret deg.
Hvem var denne mannen? Det vakre i verdens religioner hadde lenge fascinert meg. De utgjorde en nydelig bukett, og jeg skulle virkelig ønske at de var sanne alle sammen. Bilder av ydmyke muslimer og konsentrerte buddhister. Tanken på fred. Hvordan kunne jeg ødelegge harmonien og si at jeg hadde funnet den Eneste?
- Jeg vet hvordan du har det.
- Hvordan vet du det?
- Jeg har vært der.
- Ja vel?
- Det du må gjøre, er å forsøke å kutte alle bånd.
- Hvilke bånd?
- De logiske koblingene i hjernen som gjør at du tror. Jeg har en knipetang du kan låne…
Plutselig stod jeg med en knipetang i hånden. Jeg åpnet lokket på hjernen og gjorde meg klar til å kutte.
- De røde eller de blå? spurte jeg
- Typisk kvinnfolk, sukket Thomas. Det er selvfølgelig de blå.
Jeg gjorde som han sa
- Tror du mindre nå?
Jeg kjente etter. Nei. Hjertet mitt banket fremdeles.
- Beklager, Thomas, men det ser ut til at jeg er i troen og troen i meg. Koblingene forandret ingenting.
Jeg hørte at han smilte. Tvileren Thomas alias Thomas den Troende.
Han trykket på den røde knappen på telefonen sin.
A…A…A…A…A…
Kommentarer