Fra spøk til alvor

Sult på vei i Afrika. Et ekkelt bilde av en uttørket sebra på framsiden av Vårt Land.

Gjesp. Lite spennende i nyhetene for tiden. Har de virkelig spist opp hundrelappen jeg sendte dem for to år siden? Jeg synes det er upassende å servere slikt i frokostavisen, jeg mister matlysten av døde sebraer. Alt for grotesk.

Et par irakere drept i dag også…

Nå må de snart roe seg der nede. Og så utakknemlige de er! Vi tok da Saddam, gjorde vi ikke?

Someone please call 911! - Beklager, vi er for tiden nedbemmanet på grunn av økonomiske kutt.

Kan noen ringe Frelseren?

- Beklager. Han sitter i møte med en komité som skal finne ut om det er OK med homofile prester.

Jentebabyer aborteres i India og Kina.

Det var jammen et sjakktrekk. Har de tenkt å utrydde seg selv? Vet de ikke bedre?

Akademikere, da særlig i Tyskland, er for smarte til å få barn. De satser heller på karrieren. Hvem skal da trykke ut barn? Tja, kan ikke arbeiderklassen gjøre det, de som er for lite intellektuelle til å bli selvrealiserte på ande måter?

Uten barna stopper framtiden. Ingen kan passe på akademiske pensjonister. De lærer visst ikke slike ting på Universitet nå til dags.

Og så hørte jeg på radio i dag:

På søndag begynner alvoret!

Menn skal springe som gale etter en ball og tjene masse penger. Andre skal skrike høyt, leve på lagets triumfer og analysere svake prestasjoner.

Det høyeste punktet på maskulinitetens utviklingsskurve er nådd. Herfra kan det bare gå nedover.