Et slag for en undervurdert sak
Det finnes mange saker det er mulig å engasjere seg for. Mengden av alternativer gjør at mange blir så overveldet at de lar være å bestemme seg. Kampen mot alt som ikke er bra, føres rett og slett for på mange fronter.
Tidligere har jeg ytret mitt engasjement for tradisjonelle kampsaker. En mer rettferdig verden for eksempel. Dette er en ting det er in å engasjere seg for. Men i kampen om engasjert ungdom, blir noen saker stående som tapere. De er bra. Men mangler god markedsføring. I dag vil jeg ta opp en slik undervurdert sak.
Dagens kampsak:
”Allmennelever har også rett til å uttrykke seg med malerpensel!”
Jeg skal ikke gå så langt å si at det finnes en kunstner i oss alle, selv om jeg ikke vil se bort fra at det faktisk gjør det. Jeg tror at mennesket har mye det ønsker å uttrykke. Språket kan dekke noen av tingene, men slettes ikke alle.
Personlig, så kjenner jeg at jeg blir litt redd når for å gjøre kunstneriske ting med ”tegning form og farge” elever. Jeg som ikke har noen peiling utover det jeg har tilegnet meg via ”knust og hærverk” på barneskolen, har ingenting jeg skulle ha sagt. Eller malt.
Dette er løgntanker! For å demonstrere at alle kan male, legger jeg ut egne verk. Ikke fordi jeg kan det. Men fordi:
ALLMENNELEVER OGSÅ HAR RETT TIL Å MALE!
”Ceci n’est pas une tekopp” er inspirert av René Magrittes ”The Treachery of Images” og Andrew Wyeths ”Christina’s world”.
”Tre i solnedgang” er et forsøk på å vise at livets tre trenger seg inn i mørket. Men det var det vel unødvendig å si. De tre pilene symboliserer… Ja, noen som vil gjette?
"Rosa musikk” er en advarsel mot å bli så revet med av
musikken at man faktisk tror at man er forelsket. Eller så er det et uttrykk for hvilke dype følelser som kan formidles gjennom musikk. Eller så er det et slag for nødvendigheten av begge nøklene. Uten at de er to, oppstår ikke kjærligheten.
Tonen i dette innlegget kan være dypt seriøs, lett ironisk eller begge deler. Slik er det med kunst. Det må tolkes.
Tidligere har jeg ytret mitt engasjement for tradisjonelle kampsaker. En mer rettferdig verden for eksempel. Dette er en ting det er in å engasjere seg for. Men i kampen om engasjert ungdom, blir noen saker stående som tapere. De er bra. Men mangler god markedsføring. I dag vil jeg ta opp en slik undervurdert sak.
Dagens kampsak:
”Allmennelever har også rett til å uttrykke seg med malerpensel!”
Jeg skal ikke gå så langt å si at det finnes en kunstner i oss alle, selv om jeg ikke vil se bort fra at det faktisk gjør det. Jeg tror at mennesket har mye det ønsker å uttrykke. Språket kan dekke noen av tingene, men slettes ikke alle.
Personlig, så kjenner jeg at jeg blir litt redd når for å gjøre kunstneriske ting med ”tegning form og farge” elever. Jeg som ikke har noen peiling utover det jeg har tilegnet meg via ”knust og hærverk” på barneskolen, har ingenting jeg skulle ha sagt. Eller malt.
Dette er løgntanker! For å demonstrere at alle kan male, legger jeg ut egne verk. Ikke fordi jeg kan det. Men fordi:
ALLMENNELEVER OGSÅ HAR RETT TIL Å MALE!
”Ceci n’est pas une tekopp” er inspirert av René Magrittes ”The Treachery of Images” og Andrew Wyeths ”Christina’s world”.
”Tre i solnedgang” er et forsøk på å vise at livets tre trenger seg inn i mørket. Men det var det vel unødvendig å si. De tre pilene symboliserer… Ja, noen som vil gjette?
"Rosa musikk” er en advarsel mot å bli så revet med av
musikken at man faktisk tror at man er forelsket. Eller så er det et uttrykk for hvilke dype følelser som kan formidles gjennom musikk. Eller så er det et slag for nødvendigheten av begge nøklene. Uten at de er to, oppstår ikke kjærligheten.Tonen i dette innlegget kan være dypt seriøs, lett ironisk eller begge deler. Slik er det med kunst. Det må tolkes.
Kommentarer
Hurra, jippi og RESPEKT!!! Jeg tror HELT SERIØST det fins en kunstner i oss alle. Det fins jo ingen ord for det uforklarlige. Du kan for eksempel ikke forklare taushet med ord. Det kan bare oppleves. Likt med kunst. Den må bare oppleves. Jeg likte bildene. De gjenspeiler en barnlig glede og stolthet over å ha laga noe. Slik som bare barn kan. Ja, jeg likte dem. De var deg. Jeg tolker det som dypt seriøst, for du er ikke særlig overfladisk. Ikke at ironi er overfladisk. Ikke alltid, jaffall. Uansett!
Preach it videre, my friend! Du har all min respekt.
PS: du er den aller første som har betalt "See - the CD" på giro. Gratulerer! ;)
..snadder, bra beskrivelse av hva "rosa musikk" er! Det kan være jeg siterer det en eller annen gang et eller annet sted. Hei og hå!