Fallende skyer

Du ser opp på skyene og hører hjertet ditt sukke. Denne evige, grå ørken!

Du tenker at din mor gjorde et dårlig valg som fødte deg inn dette mistrøstige landskapet.

Ja, det er som om du helt har glemt at


Lyset ikke forsvinner, selv om skyene gjør det litt mindre intenst

Det virker som om den naturloven som sier at ildkulen aldri stopper opp,

Er helt hvisket bort fra det du lærte i pensum for 1. klasse

Men så faller skyene ned

Du blendes av solskinnet, glemmer hvordan grått så ut

Og alle tårene fra himmelen

Gir nytt liv

Det åpenbares for deg at

Det du en gang tok for evighetens ørken

Er et levende land som bærer rikelig med frukt og grønnsaker og kaffe

Og at skyene ikke var noen trussel

Men en forutsetning for liv