Nå braker det løs, livet altså

I morgen skal jeg bort fra det kjente og kjære for at personligheten min skal eltes og knas og moses og poleres slik at jeg, som så mange andre, kanskje skal komme nærmere meg selv. En herlig klisjé som gir mulighetens verden en slags mening. I gamle dager virret folk nemlig rundt i heimbygda uten å finne seg selv hele livet. Huffameg. I dag bør unge mennesker kaste seg ut i det ukjente for å utvide perspektiver og bryte grenser til den store gullmedljen. Det er ikke lov å skrike, man skal hvine av fryd og ikke trekke ut fallskjermen for tidlig. Jeg ønsker meg selv lykke til og håper på Guds beskyttelse.